superlativ
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv 1
[rediger]superlativ m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (grammatikk) Betegnelsen for den sterkeste grad av et adjektiv eller et adverb. Innebærer to grader høyere enn positiv og én høyere enn komparativ.
- Finest er superlativ av fin.
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ein/en) superlativ | superlativen | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Oversettelser
[rediger]grammatisk grad
|
|
Substantiv 2
[rediger]superlativ n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Sterkt rosende betegnelse, gjerne brukt om en bragd, en utførelse av noe kunsterisk.
- Journalistene tok virkelig frem superlativene etter konserten.
- Komtessen syntes Konrad Simonsens idé var både fornuftig og original, noe som var store ord fra hennes munn. Hun var ikke et menneske som strødde om seg med superlativer. – Ensomme hjerter, Lotte Hammer, Søren Hammer, 2012
Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
superlativ | superlativet | superlativer | superlativa | (bokmål/riksmål) |
superlativ | superlativet | superlativer | superlativene | (bokmål/riksmål) |
eit superlativ | superlativet | superlativ | superlativa | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
[rediger]rosende bemerkning
|
|
Adjektiv
[rediger]superlativ (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Uformelt eller humoristisk: Et ikke-komparabelt adjektiv brukt for å lovprise noe eksepsjonelt.
- Orkesteret var flott men solisten var helt superlativ.
Referanser
[rediger]- «superlativ» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «superlativ» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.