offer

Norsk

Substantiv

offer n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. En som er utsatt for noe negativt (et ransoffer er utsatt for ran, et overgrepsoffer for overgrep)

   Et offer for et brutalt overfall.

2. Noe man er nødt til å gi avkall på (krig krever store ofre av befolkningen)

   Toppidrett krever mange ofre av utøveren.

3. Gave til én gud, eller til flere guder.

   Menigheten gir et offer til hedningemisjonen.

   Jesus gav sitt liv som et offer.

Etymologi

Fra norrønt offr.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
offer	offeret	offer	offerene	(bokmål/riksmål)
offer	offeret	ofre	ofrene	(bokmål/riksmål)
			ofra	(bokmål/riksmål)
eit offer	offeret	offer	offera	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

en som er utsatt for noe negativt

engelsk: victim en(en), casualty en(en)

tysk: Opfer de(de) n

noe man er nødt til å gi avkall på

engelsk: sacrifice en(en)

tysk: Opfer de(de) n

gave til én gud eller til guder

dansk: offer da(da) engelsk: sacrifice en(en) finsk: uhri fi(fi) fransk: sacrifice fr(fr) italiensk: sacrificio it(it)

nederlandsk: offer nl(nl) russisk: жертва ru(ru) spansk: sacrificio es(es) svensk: offer sv(sv) tysk: Opfer de(de) n

Referanser

• «offer» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «offer» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Engelsk

Substantiv

offer (flertall: offers)

1. tilbud. bud
2. anbud
3. forslag

Verb

offer (tredje person entall presens offers, presens partisipp offering, preteritum og perfektum partisipp offered)

1. tilby, tilby seg
2. by
3. ofre