Vigeland Jernverk
Vigelands verk var et kortvarig jernverk i Vennesla i Vest-Agder. Verket ble anlagt av trelasthandleren, rederen og proprietæren Peder Mørch i Kristiansand i 1790. Det ble nedlagt for godt i 1813.
Peder Mørch kjøpte sagbruket på Vigeland ved Otra i 1776. Trolig hadde han alt i utgangspunktet tanker om å anlegge et jernverk på stedet, men planleggingen skjøt fart da det i 1780-årene ble påvist jernmalm på Ravnevann i Tveit og Rosseland i Birkenes. I 1790 var det full gruvedrift begge steder – gruven på Ravnevann hadde navnet Forhaabnings Grube, mens den på Rosseland ble kalt Dorothea Margrethe Grube. Gruvene her ligger i den østligste delen av Arendalsfeltets jernmalmleier.
Selve jernverket ble anlagt i 1791, da det ble oppført en masovn, to stanghammere og en spikerhammer. Mørch fikk kongelig priviliegium på jernverksdrift 22. februar 1792. Samme år utførte Ole Nilsen Weierholt fra Austre Moland flere ovnsmodeller i tre til bruk på Vigeland.
Det ble videre anlagt en rekke kullmiler i distriktet, men Mørch var fra første dag i konflikt med de lokale bøndene om leveransene av kull. Verkseieren ville pålegge bøndene i distriktet leveringsplikt, men de mente prisen var for lav. Dessuten måtte Mørch hanskes med Frolands verk, som mente å ha enerett på kulleveranser fra Høvåg og Birkenes. I august 1795 måtte masovnen slukkes på grunn av kullmangel, og i 1800 var de fleste jernverksarbeiderne reist fra Vigeland. Men helt frem til Peder Mørch døde i 1813, forsøkte han å tvinge bøndene i distriktet til å levere kull.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Nygård-Nilsen, Arne (1944): Norsk jernskulptur, bind 1 og 2. Oslo
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Vigeland hovedgårds hjemmeside Arkivert 7. oktober 2018 hos Wayback Machine.