Turneringsformatet ble ikke endret fra 1962: Seksten lag spilte i fire grupper, og de to beste lagene i hver gruppe gikk videre til kvartfinalene.
Verdensmesterskapet fikk en temmelig uvanlig helt utenfor banen, hunden «Pickles». Like før VM-turneringen startet, hadde Jules Rimet-pokalen blitt stjålet fra et utstillingslokale. «Pickles» greide å snuse pokalen frem, innpakket i avispapir lå den gjemt blant noen busker i London.
Verdensmesterskapet i England samlet flere tilskuere enn noe tidligere mesterskap, men det ble et verdensmesterskap med få scoringer, siden lagene hadde begynt å spille langt mer taktisk og defensivt. England var klare eksponenter for denne nye stilen, og vant Gruppe 1 etter å ha scoret fire mål og ikke sluppet inn noen. Uruguay var det andre laget som gikk videre fra denne gruppen.
Fra Gruppe 2 gikk Vest-Tyskland og Argentina videre.
I kvartfinalen vant Vest-Tyskland enkelt 4-0 mot Uruguay. Det virket lenge som om Nord-Korea skulle avfyre en ny kjempesensasjon da de etter 22 minutter ledet hele 3-0. Portugal greide imidlertid å snu kampen, mye takket være en av mesterskapets største stjerner, Eusébio. Han scoret fire mål i kampen, og med Augustos mål i det 78. minuttet vant Portugal 5-3.
I de to øvrige kvartfinalene vant Sovjetunionen 2-1 over Ungarn, mens Geoff Hurst scoret kampens eneste og avgjørende mål for England mot Argentina.
Begge semifinalene endte 2-1: Franz Beckenbauer scoret vinnermålet for Vest-Tyskland i kampen mot Sovjetunionen, mens Bobby Charlton scoret begge målene i Englands seier over Portugal.
Åtte stadioner ble brukt under dette verdensmesterskapet. Det nyeste og største var Wembley stadion som var 43 år i 1966. Gruppekampene ble spilt i byer som var nær hverandre. Gruppe 1 som inkluderte England, spilte alle kampene i London, gruppe 2 spilte på Hillsborough stadion i Sheffield og Villa Park i Birmingham, gruppe 3 spilte på Old Trafford i Manchester og Goodison Park i Liverpool og gruppe 4 spilte på Ayrsome Park i Middlesbrough og Roker Park i Sunderland.
Finalen ble spilt på Wembley i London og ble sett av 97 000 tilskuere.
Etter 12 minutter hadde Helmut Haller sendt Vest-Tyskland i ledelsen, men Geoff Hurst utlignet fire minutter senere. Martin Peters gav England ledelsen i det 78. minutt, og det virket som om England skulle bli verdensmestre på hjemmebane da dommeren blåste for frispark til Vest-Tyskland. Ballen ble sendt mot målet, og Wolfgang Weber greide å pirke den over målstreken.
Stillingen var 2-2 etter ordinær tid, og det måtte spilles ekstraomganger. I det 98. minutt tegnet Hurst seg på scoringslisten igjen, da skuddet hans traff tverrliggeren og spratt ned på mållinjen. Ballen ble dømt i mål, en omdiskutert avgjørelse. I det 120. minutt, samtidig som publikum var i ferd med å løpe inn på banen for å feire seieren sammen med laget, scoret Hurst sitt tredje mål. Geoff Hurst er den eneste spilleren som har scoret tre mål i en VM-finale.
England ble overrakt Jules Rimet-pokalen fra Dronning Elizabeth og kunne feires som verdensmestre.
England
Vest-Tyskland
Portugal
Sovjetunionen
– 
1970→
Sovjetunionen
Ungarn
Uruguay
Nord-Korea
Argentina