Hopp til innhold

USAs grunnlov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «USAs konstitusjon»)
USAs grunnlov
USAs grunnlov, bilde av første side
TypeGrunnlov
VirkeområdeUSA
Vedtatt17. september 1787
ErstattetKonføderasjonsartiklene
FormålFøderasjon
Målformengelsk

USAs grunnlov er den overordnede lov (konstitusjon) i Amerikas forente stater. Den ble vedtatt den 17. september 1787 av et eget grunnlovskonvent i Philadelphia i Pennsylvania, som bestod av delegater fra de opprinnelige delstatene som dannet USA. I det ni av de tretten statene hadde ratifisert dokumentet markerte det dannelsen av en union av selvstendige stater og en føderal regjering for å administrere unionen.

USAs grunnlov trådte i kraft 4. mars 1789 og erstattet da den svakere unionen som hadde eksistert under konføderasjonsartiklene fra 1781.[1] USAs grunnlov er en av de eldste som fremdeles er i bruk (den eldste tilhører republikken San Marino) og den eldste føderale.

Grunnloven er blitt endret i alt 27 ganger siden 1789, siste gang i 1992. Grunnlovsendringene kalles amendments, og de ti første, kalt The Bill of Rights, trådte i kraft allerede i 1791. Åtte av disse ti endringene omhandler i stor grad borgernes rettigheter overfor statsmakten. Eksempler på rettigheter fastslått her er tros- og trykkefriheten, samt retten til en jury. Den niende grunnlovsendringen sier at selv om visse rettigheter er nevnt i grunnloven, skal ikke det tolkes som at ikke folket også har andre rettigheter. Den tiende grunnlovsendringen sier at rettigheter som ikke er delegert til det føderale nivået er forbeholdt de respektive delstater eller folket.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]
«Join or die» publisert i The Pennsylvania Gazette 9. mai 1954 (under Den franske og indianske krig), antatt laget av Benjamin Franklin. Dette er det tidligste kjente beskrivelse av en tenkt sammenslutning av de 13 koloniene.[2]

Viktige ideer som lå til grunn for grunnloven var blant annet Magna Carta, det antikke Hellas og den romerske republikk samt det sveitsiske statsforbund og den nederlandske forbundsrepublikk (1581-1795).[3] Eventuell innflytelse fra det amerikanske urfolk (de såkalte indianerne) ble lenge lite omtalte eller akseptert.[4] På den tiden hadde de 13 koloniene omtrent 3 millioner innbyggere i spredte bosettinger innenfor en utstrakt bosetting av indianere. En stor del av indianerne var selvstyrte i form av konføderasjoner. Flere av de indianske gruppenes styreform har likhetstrekk med USAs tidlige styrform i henhold til konføderasjonsartiklene som la opp til en svak sentralmakt.[3][1] Uavhengighetserklæringen av 4. juli 1776 innebar at forbindelsen med Storbritannia ble brutt. Den kontinentale kongress laget utkast til konføderasjonsartiklene, USAs første grunnlov, og ble etterfulgt av Congress of the Confederation som var både lovgivende forsamling og utøvende makt 1781-1789 (den perioden USA var en konføderasjon).[1]

På 1630-tallet begynte nybyggere å vandre fra Massachusetts til den fruktbare Connecticut-dalen, dels på jakt etter jord, dels fordi de var uenige med guvernør John Winthrops styring av Massachusetts-kolonien. Blant lederne var Thomas Hooker. I 1639 sluttet tre etableringer i Connecticut-kolonien seg sammen og laget en serie bestemmelser, Fundamental Orders, for styringen av kolonien. Fundamental Orders of Connecticut regnes som en av verdens eldste skriftlige forfatninger.[5][6]

Fra 1690 ble det lansert flere forslag til en sammenslutning av koloniene for å motstå fransk og indianske fiender. Blant andre William Penn og Jacob Leisler var tidlig ute med planer. Benjamin Franklin argumenterte i 1750 i brev til en venn for en union: Han skisserte der en forsamling (et råd) med representanter fra koloniene og en generalguvernør utpekt av kongen i London. I brevet foreslo Franklin at koloniene skulle være representert proporsjonalt til skatteinntektene. Britiske myndigheter hadde tidligere foreslått en felles guvernør for koloniene. I 1643 hadde kolonier i New England, Massachusetts Bay, Plymouth, Connecticut og New Haven, inngått en konføderasjonsavtale for gjensidig hjelp og styrke. Unionen i Utrecht (1579) i kan ha vært forbilde og innvandrere fra Holland tok trolig med seg ideen til Amerika.[2]

Albany-planen

[rediger | rediger kilde]

Albany Congress (19. juni - 11. juli 1754)[7] var første gangen kolonienes utsendinger var samlet, etablerte tanken om koloniene som en enhet og dannet utgangspunktet for senere kongresser som ledet til Den amerikanske revolusjon. Syv av koloniene (Maryland, Pennsylvania, New York, Connecticut, Massachussets, Rhode Island og New Hampshire[7]) hadde utsendinger til Albany. Kongressen ble arrangert av British Board of Trade. Hensikten med kongressen i Albany var å få til en traktat med irokeserne, etter at forhandlingene mellom kolonien New York og mohawkene strandet, Franklin, som representerte Pennsylvania, utarbeidet i forbindelse med kongressen «Albany Plan» for en sammenslutning av de 13 koloniene under en felles regjering; Franklins plan var en forløper for konføderasjonsartiklene og USAs grunnlov av 1789. Franklins plan la opp til betydelig selvstyre internt i hver av koloniene. Franklin la også opp til at hver koloni kunne legge ned veto. Franklin foreslo at koloniene skulle være representert i rådet proporsjonalt med antall innbyggere eller skattebetalere.[8][3][9]

Forslaget Franklin la frem i 1754 var en utdyping av ideer skissert i et privat brev i 1750. Planen omfattet bare de nordlige koloniene ettersom Georgia og Carolina ikke var invitert. Franklin foreslo at den britisk generalguvernør (også omtalt som president general) skulle være utøvende myndighet i unionen med vetorett for vedtak i det store rådet (grand council). Den felles regjeringen for koloniene skulle også medvirke til å løse territorielle konflikter koloniene imellom og regjeringen skulle få rett til å skrive ut skatt for å dekke kostnader til egen drift. De små kolonien skulle ha en delegat hver til rådet og de øvrige to eller flere proporsjonalt med skatteinntektene og rådet skulle møtes i de forskjellige kolonihovedstedene etter tur. Etter flere dager med debatt i kongressen fikk Franklin 9. juli i oppdrag å skrive ut et forslag som ble akseptert 10. juli. Planen som ble akseptert av Albany-kongressen var i store trekk som Franklin hadde foreslått med unntak av forslaget om å finansiere unionen med avgift på alkohol. Koloniene avviste Franklins plan og det ble ingen union på det tidspunktet.[8][2] Forsamlingen i 1754 kom delvis i stand på initiativ fra britiske myndigheter som ønsket å styrke koloniene og sikre irokesernes lojalitet mot ekspansive franske planer i Nord-Amerika (ved innledningen til Den franske og indianske krig).[2][10]

I 1774 beskrev Franklin i brev til Joseph Galloway ønsket om en konstitusjon for koloniene i Amerika. Senere i 1774 sendte Galloway Franklin et forslag til konstitusjon for en union mellom de 13 koloniene og Storbritannia. Galloways plan var ellers identisk med Franklins Albany-plan.[2]

Ved forberedelse til Den første kontinentale kongress ble fire av Franklins opprinnelig 13 paragrafer gjenbrukt.[3][9] Ved den andre kontinentale kongress sommeren 1775 la Franklin frem utkast til konføderasjonsartikler der ordlyden på mange punkter er svært lik konføderasjonsavtalen fra New England i 1643 blant annet når gjaldt forslag om at møtested skulle rotere blant medlemmene i unionen. Noen av punktene hadde Franklin trolig kopiert fra Pennsylvanias styringsform. Et nytt punkt var plan om allianse med irokeserne og andre indianske grupper. Franklin foreslo i en egen paragraf en ordning for å ta opp blant annet Quebec, Irland, Nova Scotia, Bermuda og Florida i unionen.[2]

Mulig innflytelse fra urfolk

[rediger | rediger kilde]

Canasatego, høvding for Onondagafolket, holt i 1744 en tale i Lancaster, Pennsylvania. Denne talen er del av bakgrunnen for en omdiskutert teori (opprinnelig lansert på 1800-tallet) og om at irokeserforbundet øvde innflytelse på utformingen av USA grunnlov. Canasatego fremholdt blant annet at irokeserne dannet en sterk konføderasjon noe som burde være forbilde for innbyggerne i de 13 britiske koloniene. Talen ble publisert av Benjamin Franklin noen år senere.[11][12][13][14]

Irokesernes føderasjon, også kjent som de seks nasjoner, antas å ha blitt etablert i 1142[15] eller en gang mellom år 1000 og 1400.[16] Benjamin Franklin, Thomas Jefferson, James Madison, John Adams og de andre grunnlovsfedrene kjente godt til urfolkenes styresett og deres politiske filosofi blant annet fra forhandlinger eller som embetsmenn lenge før den amerikanske grunnloven ble til. Grunnloven minner mer urfolkenes regjeringsform enn om det som rådet i de europeiske kongedømmene på den tiden.[17] Bakgrunnen for Albany-kongressen i 1754 var blant særlig Franklins virke blant irokeserne og hadde til formål å få til traktater med mohawkene og andre irokesiske grupper. Mohawk-lederen Hendrick Theyanoguin (1680-1755) forklarte den irokesiske statsformen for utsendingene i Albany. Franklins plan for en sammenslutning av koloniene la opp til betydelig selvstyre internt i hver av koloniene i likhet med irokesernes styreform mens noe tilsvarende ikke fantes i England. I likhet med irokesernes ordning kalte Franklin kolonienes tenkte parlament for «grand council» med 48 medlemmer (irokesernes store råd hadde 50 medlemmer). Irokesernes store råd møttes i Onondaga-landsbyen som ble flyttet flere ganger. Bruce Johansen mener at USAs føderale system for en stor del er basert på irokesernes. Utsendinger fra irokeserne var tilstede ved den første kontinentale kongressen.[3]

Professor Donald Grinde ved University at Buffalo (blant annet i boken The Iroquois and the Founding of the American Nation, 1977) og Bruce Johansen ved University of Nebraska (blant annet boken Forgotten Founders: How the American Indian Helped Shape Democracy, 1982) fremholder at irokeserne og andre urfolk som grenset opp til og hadde mest kontakt med de 13 kolonien ved Atlanterhavet inspirerte grunnlovsfedrene; urfolkenes politiske system var ifølg Grinde og Johansen en av flere inspirasjoner til statsform for USA. Johansen mener at USAs grunnleggere var inspirert av forestillingen om indianerens fri og uavhengige holdning. Charles Pinckney (1757-1824), en av grunnlovsfedrene, hevdet i 1788 at USAs grunnlov ikke hadde europisk opphav: «Fra den europeiske verden er det ingen forbilder å hente for folk som mener seg i stand til å styre seg selv.» Pinckney fremholdt at de europeiske republikkene er eller var veldig små og mindre enn en tidel av USA i utstrekning. Thomas Paine beundret den indianske styreformen og fremholdt samtidig at den ville være vanskelig å replikere blant folk med kulturell bagasje fra Europa. Benjamin Franklin begynte sitt diplomatiske virke som Pennsylvanias utsending til irokeserne og deres allierte.[3]

I 1988 anerkjent USAs kongress at irokesernes politiske system var en av flere kilder til innflytelse på konstitusjonen.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «Continental Congress». education.nationalgeographic.org (på engelsk). Besøkt 1. mars 2023. 
  2. ^ a b c d e f Mathews, L. K. (1914). «Benjamin Franklin's Plans for a Colonial Union, 1750–1775». American Political Science Review. 3 (på engelsk). 8: 393–412. ISSN 1537-5943. doi:10.2307/1946173. Besøkt 1. mars 2023. 
  3. ^ a b c d e f Johansen, Bruce E. (1990). «Native American Societies and the Evolution of Democracy in America, 1600-1800». Ethnohistory. 3. 37: 279–290. ISSN 0014-1801. doi:10.2307/482447. Besøkt 25. februar 2023. 
  4. ^ a b Payne, Samuel B. (1996). «The Iroquois League, the Articles of Confederation, and the Constitution». The William and Mary Quarterly. 3. 53: 605–620. ISSN 0043-5597. doi:10.2307/2947207. Besøkt 25. februar 2023. 
  5. ^ Ingrid Semmingsen (1972). En verdensmakt blir til. Aschehoug. s. 22. ISBN 8203052150. 
  6. ^ Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). USA og Canada. Norge: Faktum. ISBN 8254002320. 
  7. ^ a b «Albany Congress | Definition & Significance | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 1. mars 2023. 
  8. ^ a b «Milestones: 1750–1775 - Office of the Historian». history.state.gov. Besøkt 3. mars 2023. 
  9. ^ a b «Founders Online: Proposed Articles of Confederation, [on or before 21 July 1775]». founders.archives.gov (på engelsk). Besøkt 1. mars 2023. 
  10. ^ «Albany Congress | Definition & Significance | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 1. mars 2023. 
  11. ^ Grinde, Donald A.; Johansen, Bruce E. (1996). «Sauce for the Goose: Demand and Definitions for "Proof" Regarding the Iroquois and Democracy». The William and Mary Quarterly. 3. 53: 621–636. ISSN 0043-5597. doi:10.2307/2947208. Besøkt 25. februar 2023. 
  12. ^ STARNA, WILLIAM A.; HAMELL, GEORGE R. (1996). «History and the Burden of Proof: The Case of Iroquois Influence on the U.S. Constitution». New York History. 4. 77: 427–452. ISSN 0146-437X. Besøkt 1. mars 2023. 
  13. ^ Clifton, James A., red. (1990). The Invented Indian: Cultural Fictions and Government Policies. Routledge. ISBN 9781315132747. doi:10.4324/9781315132747. 
  14. ^ Stubben, Jerry D. (2000). «The Indigenous Influence Theory of American Democracy». Social Science Quarterly. 3. 81: 716–731. ISSN 0038-4941. Besøkt 25. februar 2023. 
  15. ^ «How the Iroquois Great Law of Peace Shaped U.S. Democracy | Native America». How the Iroquois Great Law of Peace Shaped U.S. Democracy | Native America. Arkivert fra originalen 25. februar 2023. Besøkt 25. februar 2023. 
  16. ^ Feathers, C., & Feathers, S. (2006). The Iroquois Influence on American Democracy. Guild Prac., 63, 28.
  17. ^ MILLER, ROBERT J. (2015). «American Indian Constitutions and Their Influence on the United States Constitution». Proceedings of the American Philosophical Society. 1. 159: 32–56. ISSN 0003-049X. Besøkt 25. februar 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Howard Chandler Christys «En scene fra undertegnelsen av USAs grunnlov» (Scene at the Signing of the Constitution of the United States) fra 1940 viser medlemmene av den amerikanske grunnlovsforsamlingen i 1787. Bildet henger i den amerikanske kongressbygningen.

USAs Nasjonalarkiv

[rediger | rediger kilde]

Offisielle amerikanske kilder

[rediger | rediger kilde]

Uoffisielle nettsider

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=USAs_grunnlov&oldid=24634829»
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy