Hopp til innhold

Tusi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tusi (kinesisk: 土司, pinyin: Tǔsī, Wade-Giles: T'u-ssu) var stammeledere anerkjent som keiserlige myndigheter i Yuan-, Ming- og Qingdynastiets tid i Kina, særlig i provinsen Yunnan. Arrangementet er også kjent som høvdingsystemet (土司制度, Tǔsī Zhìdù).

Systemet begynte som en tilpassing foretatt i Yuandynastiets tid etter erobringen av Dali i 1253. Dette kongedømmets tidligere herskerdynasti, Duan-dynastiet, ble utnevnt til generalguvernører (大理总管, Dàlǐ Zǒngguǎn) og lokale ledere ble innlemmet i styringsapparatet med forskjellige titler.[1]

De lokale ledere hadde ansvar for å stille tropper til disposisjon, bekjempe lokale opprør, og yte tributt til Beijing årlig, annethvert eller hvert tredje år, etter et system avhengig av avstand. Tusi-stillingene ble gjort arvelige (i motsetning til det kinesiske eksamensbaserte i det egentlige Kina), men det var likevel en reguleringsmulighet ved at hver tusi måtte ha tillatelse til bruk av embedssegl og lignende [2] For å ordne suksesjonen måtte hver tusi i 1436 oppliste sine sønner og nevøer, gjenta prosessen i kvadruplikat i 1436, og revidere listene hvert tredje år fra 1441 og igjen i 1485. Ming-styret innsatte regenter for mindreårige (de under 15 år) i 1489.[1]

I Mingtiden var det 179 tusi og 255 tuguan (innfødte sivile kommandanter) i Yunnan, og posten kunne bare mistes i tilfelle alvorlig kriminalitet.[1] Qingdynastiet reduserte disse tallene kraftig. På Yongzheng-keiserens tid var det kun 22 igjen, i: Cheli, Gengma, Longchuan, Ganya (det moderne Yingjiang), Nandian, Menglian, Zhefang, Zhanda, Lujiang, Mangshi (Mang), Mengmao (Ruili), Nalou, Kuirong, Shierguan, Menghua, Jingdong, Mengding, Yongning, Fuzhou, Wandian, Zhenkang og Beishengzhou.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Bin Yang. Between Winds and Clouds: The Making of Yunnan, Ch. 4. Columbia University Press.
  2. ^ Kopan Wellens: Religious Revival in the Tibetan Borderlands: The Premi of Southwest China, s. 29 ff. Studies on Ethnic Groups in China. University of Washington Press, 2010. ISBN 0-295-99069-4.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • She Yize: Zhongguo tusi zhidu Chongqing 1944
  • Bao Zunpeng (Hg.): Mingdai tusi zhidu.'. Taibei 1968
  • Gong Yin: Zhongguo tusi zhidu. Kunming 1992
  • Li Shiyu: Qingdai tusi zhidu lunkao. Beijing 1998
  • Gao Shirong: Xibei tusi zhidu yanjiu. Beijing 1999

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy