Hopp til innhold

Supergranulasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Supergranulasjon er et spesielt mønster av konveksjonscellersolens overflate. Fenomenet ble oppdaget i 1950-årene av A.B. Hart ved målinger av Dopplerhastighet som viste horisontale strømmer i fotosfæren (strømningshastighet på ca. 300–500 m/s, en tiendel av det i de mindre granulasjonene). Senere arbeider fra 1960-årene av Leighton, Noyes og Simon etablerte en typisk størrelse på ca. 30 000 km for supergranulasjoner med en levetid på ca. 24 timer.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Freedman, Roger A.; Kaufmann III, William J. (2008). Universe. New York, USA: W. H. Freeman and Company. s. 762. ISBN 978-0716785842. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy