Hopp til innhold

PDP-7

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
PDP-7
(Programmed Data Processor-7)
En modifisert PDP-7 under restaurering ved Universitetet i Oslo.
UtgittApril 1965
TypeMinidatamaskin
SkjermstørrelseDEC 340 CRT
HarddiskIngen; DECtape type 555 båndstasjon
Prosessor18-biter CISC
MinneStandard: 4K 18-biter ord (9 kB). Maksimalt 64K 18-biter ord (144 kB).

PDP-7 (forkortelse for Programmed Data Processor-7) er en tidligere 18-biter CISC minidatamaskin som ble produsert av Digital Equipment Corporation (DEC). Datamaskinen ble introdusert i april 1965, og var den første som benyttet DEC's Flip-Chip teknologi. Med en prislapp på $72 000, var det en billig men kraftfull maskin etter datidens standarder.

PDP-7 var den tredje av DECs 18-biter minidatamaskiner, og hadde essensielt samme instruksjonssett som forgjengerne PDP-4 og PDP-9. PDP-7 var den første PDP som benyttet elektriske forbindelser uten kretskort (wire-wrapping). Hovedminnet hadde en minnesyklus på 1.75 µs og en tilleggstid på 4 µs. Standard minnekapasitet var 4K 18-biter ord (9 kB), som kunne utvides til 64K 18-biter ord (144 kB).[1] Inn- og utmatningen foregikk via en DEC 340 CRT dataskjerm, et tastatur, en Teletype Model 33 fjernskriver, en Calcomp 563/565 plotter, et hullbånd og en DECtape type 555 båndstasjon.[2]

PDP-7 ble levert sammen med en Fortran II-kompilator, en symbolsk assembler, en teksteditor, en debugger, vedlikeholdsrutiner, et programvarebibliotek for aritmetikk og programmeringsverktøy til å utvikle programvare som var kompatibel med PDP-4. PDP-7 ble blant annet brukt til å kontrollere kjernereaktorer. I 1966 ble en PDP-7 ved Massachusetts General Hospital i Boston brukt til utviklingen av programmeringsspråket MUMPS.

I 1969 skrev Ken Thompson den første versjonen av operativsystemet UNIX i assemblerspråket til PDP-7.[3] UNIX er en forkortelse for «Uniplexed Information and Computing Service», i motsetning til operativsystemet Multics som hadde betydningen «Multiplexed Information and Computer Services».[4][5] En annen forklaring er at systemet ble kalt «Unics» (den ene) som et ordspill relatert til Multics (de mange). Navnene er hentet fra Space Travel, et videospill som brukte datagrafikk for å avbilde bevegelsene til planetene og deres måner.

Det ble solgt og produsert 120 enheter av PDP-7 og PDP-7/A. Den første (S#1) var en prototype. Den første kunden (S#2) var Stanford University i Palo Alto i California.

En modifisert PDP-7 under restaurering ved Universitetet i Oslo.

Noen få gjenværende PDP-7 systemer er fortsatt operative. En PDP-7/A (S#115) er også under restaurering ved Universitetet i Oslo. En PDP-7/A (S#113) som tidligere befant seg ved University of Oregon i dets Nuclear Physics Laboratory, befinner seg nå i operativ tilstand ved Living Computer Museum i Seattle, Washington. En tredje maskin (S#47) befinner seg i samlingen til Max Burnet i nærheten av Sydney, Australia.

PDP-7 ble i 1969 erstattet av PDP-15, som var DECs siste minidatamaskin.

Liste over PDP-7 minidatamaskiner

[rediger | rediger kilde]

Den følgende informasjon er hentet fra en liste over kundestøtte for 18-biter minidatamaskiner, som ble laget av Digital Equipment Corporations i 1972.[6] Listen omfatter de 102 første PDP-7 (50 stk) og PDP-7/A (52 stk), men mangler informasjon om S#22, S#46 og S#125 slik at den i praksis gir informasjon om 99 systemer.

S# Dato levert Kunde Sted
1 DEC prototype Clock Tower Place, Maynard, Massachusetts, USA
2 04/1965 Stanford University Palo Alto, California, USA
3 11/00 ? Bell Telephone Labs Murray Hill, New Jersey, USA
4 01/1965 R Boisurt ?
5 04/00 ? New York University Manhattan, New York, USA
6 04/1965 TH Delft, Det tekniske universitetet i Delft Delft, Nederland
7 02/1965 Elliot Cambridge Cambridge, Storbritannia
8 04/1965 Holloman Air Force Base Alamogordo, New Mexico, USA
9 05/1965 Rensselaer Polytechnic Troy, New York, USA
10 04/00 ? Fort Belvoir Fairfax County, Virginia, USA
11 10/00 ? Oxford University Oxford, Storbritannia
12 05/1965 Tekniska Högskolan, Helsingfors Universitet Helsingfors, Finland
13 05/1965 University of Pittsburgh Pittsburgh, Pennsylvania, USA
14 04/1965 Foxboro Pureto Puerto Rico, USA
15 05/1965 Jet Propulsion Laboratory Pasadena, California, USA
16 05/1965 Argonne National Labs Argonne, Illinois, USA
17 08/1965 University of Texas Austin, Texas, USA
18 08/1965 Carnegie Tech, Carnegie Mellon University Pittsburgh, Pennsylvania, USA
19 05/1965 Massachusetts Institute of Technology Lincoln Labs Lexington, Massachusetts, USA
20 05/1965 Battelle Northwest, Pacific Northwest National Laboratory Richland, Washington, USA
21 05/1965 Battelle Northwest, Pacific Northwest National Laboratory Richland, Washington, USA
22 ? Ingen informasjon tilgjengelig
23 07/1965 Jet Propulsion Laboratory Pasadena, California, USA
24 08/00? Massachusetts Institute of Technology #2 Lincoln Labs, Lexington, Massachusetts, USA
25 08/1968 University of Manchester Manchester, Storbritannia
26 08/1968 University of Alabama Tuscaloosa, Alabama, USA
27 07/1965 Stromberg Carlson, Telecommunications Rochester, New York, USA
28 07/1965 WPAFB / AZERP #1, Wright-Patterson Air Force Base Dayton, Ohio, USA
29 12/1965 Foxboro Pureto Puerto Rico, USA
30 09/1965 Massachusetts Institute of Technology Lincoln Lab MONT Lexington, Massachusetts, USA
31 09/1965 LRL Berkeley, Lawrence Radiation Laboratory Berkeley, California, USA
32 09/1965 Lear Siegler Los Angeles, California, USA
33 07/1965 Massachusetts General Hospital #1 Boston, Massachusetts, USA
34 01/1969 Bell Telephone Labs Murray Hill, New Jersey, USA
35 10/1965 University of Illinois Champaign County, Illinois, USA
36 10/1965 Jet Propulsion Laboratory, California Institute of Technology Pasadena, California, USA
37 12/1967 US Naval Ordinance USA
38 08/1968 USAs regjering Washington, D. C., District of Columbia, USA
39 12/00? University of Tennessee Knoxville, Tennessee, USA
40 12/1965 Module test
41 11/1965 Ministry of Public Buildings Storbritannias regjering, National Gas Turbine Establishment, Pyestock
42 11/1965 Aachen #1, Technische Hochschule Aachen Aachen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland
43 11/1965 Lawrence Berkeley National Laboratory Livermore, California, USA
44 11/1965 Bell Telephone Labs Murray Hill, New Jersey, USA
45 12/1965 Hershey Medical Centre Hershey, Pennsylvania, USA
46 ? Ingen informasjon tilgjengelig
47 01/1966 Australian Atomic Energy Commision Lucas Heights, New South Wales, Australia
48 01/1966 Jet Propulsion Laboratory Pasadena, California, USA
49 01/00 ? Universitetet i Heidelberg FSIC Heidelberg, Baden-Württemberg, Tyskland
50 05/1966 Foxboro Pureto Foxboro, Puerto Rico, USA
S# Dato levert Kunde Sted
101 12/1969 Bob Reed
102 08/1968 Universitetet i Rochester Rochester, New York, USA
103 01/1966 Massachusetts General Hospital #2 Boston, Massachusetts, USA
104 01/1966 Massachusetts Institute of Technology, project MAC Cambridge, Massachusetts, USA
105 01/1966 Universitetet i Freiburg Freiburg im Breisgau, Baden-Württemberg, Tyskland
106 01/00 ? University of Liverpool Liverpool, Storbritannia
107 01/00 ? University of Glasgow Glasgow, Storbritannia
108 01/00 ? Aachen #2, Technische Hochschule Aachen Aachen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland
109 01/1970 Massachusetts Institute of Technology Education Research Center Cambridge, Massachusetts, USA
110 01/1966 Solartron
111 02/1966 Atomic Weapons Research Establishment Aldersmaston, Storbritannia
112 02/1966 University of Edinburgh Edinburgh, Storbritannia
113 02/1966 University of Oregon Eugene, Oregon, USA
114 02/1966 Applied Data Research Princeton, New Jersey, USA
115 02/1966 Universitetet i Oslo Oslo, Norge
116 04/1966 TNO Soesterberg Soesterberg, Nederland
117 03/00 ? Universitetet i Tokyo Tokyo, Japan
118 04/1966 Worcester Polytechnic Worcester, Massachusetts, USA
119 05/1966 DEC training Storbritannia
120 06/1966 University of Michigan Michigan, USA
121 05/1966 Fort Meade #1 Anne Arundel County, Maryland, USA
122 11/1966 Fort Meade #2 Anne Arundel County, Maryland, USA
123 03/00 ? US Government Virginia Virginia, USA
124 04/1966 Universitetet i Nijmegen Nijmegen, Nederland
125 ? Ingen informasjon tilgjengelig
126 05/1966 University of Cambridge Cambridge, Storbritannia
127 65/1966 Information Intern
128 03/1969 Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg Nürnberg, Tyskland
129 08/1966 Boeing Commercial Airplanes #2 Renton, King County, Washington, USA
130 08/1966 University of California, Berkeley, Lawrence Radiation Laboratory Berkeley, California, USA
131 06/1966 University of Pittsburgh Pittsburgh, Pennsylvania, USA
132 06/1966 DEC training Storbritannia
133 10/1966 Imperial College London London, Storbritannia
134 03/1968 Rome Air Force Base (Griffiss Air Force Base) Rome, New York, USA
135 10/00? Princeton University New Jersey, USA
136 11/1966 Fort Meade US Army #3 Anne Arundel County, Maryland, USA
137 08/1966 Union Carbide Houston, Texas, USA
138 10/1966 Timesharing Ltd. London, Storbritannia
139 11/1966 Yale University New Haven, Connecticut, USA
140 11/00 ? Sandia Corp. California eller New Mexico, USA
141 09/00 ? Wright-Patterson Air Force Base #2 Dayton, Ohio, USA
142 12/00 ? PGH Plate Glass Co. Pittsburg, Pennsylvania, USA
143 03/1969 Four Queens Casino O LAS Las Vegas, Nevada, USA
144 01/1970 University of California Oakland, California, USA
145 02/00 ? Langley Porter, UCSF Medical Center San Francisco, California, USA
146 11/00 ? Sorbonne Paris, Frankrike
147 07/1967 III, Bell Telephone Labs Murray Hill, New Jersey, USA
148 01/1967 Bolt, Beranek and Newman Boston, Massachusetts. USA
149 03/1969 Bell Telephone Labs Murray Hill, New Jersey, USA
150 01/1967 Bolt, Beranek and Newman Boston, Massachusetts. USA
151 09/00 ? Digital Circuit Tester
152 04/00 ? Royal Radar Establishment Malvern, Worcestershire, Storbritannia

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ The PDP-7 was used by Thompson for first version of UNIX, 2007-09-27, The Linux Information Project, linfo.org
  2. ^ reference.com - Pdp-7 | Define Pdp-7 at Dictionary.com, accessed 2012-12-25
  3. ^ Dennis M. Ritchie."The Development of the C Language".
  4. ^ Salus, Peter H. (1994). A Quarter Century of UNIX. Addison Wesley. s. 9. ISBN 0-201-54777-5. 
  5. ^ Dolya, Aleksey (29. juli 2003). «Interview with Brian Kernighan». Linux Journal. 
  6. ^ Digital Equipment Corporations configuration file by system, Digital Equipment Corporations, 10. mars 1972

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy