Hopp til innhold

Morten Meldal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Morten Meldal
FødtMorten Peter Meldal
16. jan. 1954[1]Rediger på Wikidata (70 år)
København
BeskjeftigelseKjemiker, biokjemiker, forsker Rediger på Wikidata
Utdannet vedDanmarks Tekniske Universitet (19791982) (akademisk grad: ph.d.)[2]
NasjonalitetKongeriket Danmark[3]
Medlem avDet Kongelige Danske Videnskabernes Selskab (1998)[4]
Utmerkelser
6 oppføringer
Ralph F. Hirschmann Award in Peptide Chemistry (2009)[5]
Ellen og Niels Bjerrums Kemikerpris (1997)
Nobelprisen i kjemi (2022) (sammen med: Carolyn R. Bertozzi, Karl Barry Sharpless, deles ut av: Nobelstiftelsen, Kungliga Vetenskapsakademien)[6][7]
Vincent du Vigneaud Award (2011)[8]
Ridder av Dannebrogordenen
Clarivate Citation Laureates (2019) (arbeidsområde: kjemi)[9]
ArbeidsstedDanmarks Tekniske Universitet (19831985) (verv eller stilling: vitenskapelig ansatt)[10]
Laboratory of Molecular Biology (19851986) (verv eller stilling: vitenskapelig ansatt)[10]
Københavns Universitet (19861988) (verv eller stilling: vitenskapelig ansatt)[10]
Carlsberg Laboratory (19882011)[10]
Københavns Universitet (2011–)[10][11]
Nobelprisen i kjemi
2022

Morten Peter Meldal[12] (født 16. januar 1954[13] i Danmark) er en dansk kjemiker og professor i kjemi på Københavns Universitet.[14] Han utviklet CuAAC-click-reaksjonen.[15][16]

I 2022 ble han sammen med Carolyn R. Bertozzi og Karl Barry Sharpless tildelt Nobelprisen i kjemi for «utvikling av klikk-kjemi og bioorthogonal kjemi»[17]

Meldal ble bachelor og senere ph.d. i kjemiteknikk fra Danmarks Tekniske Universitet. Hans ph.d. omhandlet syntetisk kjemi i oligosakkarider. Fra 1983 til 1988 var han uavhengig forsker i organisk kjemi på DTU og Københavns Universitet. I 1985 og 1986 hadde han en postdoc-stillingUniversity of Cambridge; han var forsker på Medical Research Council Center ved Laboratory of Molecular Biology.[18] I 1996 ble han utnevnt til adjungert professor på DTU. Siden 1998 har han ledet en gruppe for organisk kjemi på Carlsberg Laboratorium[19] og siden 1997 har han vært leder for Solid-Phase Organic Chemistry and Enzymatic Reaction Center (SPOCC).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Navne», publisert i Kristeligt Dagblad, utgitt 16. januar 2004, besøkt 8. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ORCID 0000-0001-6114-9018, besøkt 26. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.nobelprize.org, besøkt 5. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.royalacademy.dk[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.americanpeptidesociety.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Morten Meldal. Facts», utgitt 5. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «The Nobel Prize in Chemistry 2022», utgitt 5. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.americanpeptidesociety.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ clarivate.com, besøkt 23. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d e chem.ku.dk[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ ORCID Registry, ORCID 0000-0001-6114-9018, besøkt 12. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Morten Peter Meldal». Københavns Universitet. Arkivert fra originalen 10. januar 2021. Besøkt 8. januar 2021. 
  13. ^ «Navne». Kristeligt Dagblad. 16. januar 2004. Besøkt 8. januar 2021. 
  14. ^ «Morten Meldal is the new professor in nanochemistry». Nano- Science Center. 7. februar 2011. Besøkt 4. april 2014. 
  15. ^ Tornøe, C.W. and Meldal, M., Peptidotriazoles: Copper(I)-catalyzed 1,3-dipolar cycloadditions on solid-phase. In: Lebl, M., Houghten, R.A. (Eds.), American Peptide Society and Kluwer Academic Publishers, San Diego, 2001, pp. 263-4.
  16. ^ «five». Optimization of Solid-Phase Combinatorial Synthesis (1 utg.). USA: CRC Press. s. 408. Besøkt 5. april 2014.  and Meldal, M., Peptidotriazoles on solid-phase.
  17. ^ «The Nobel Prize in Chemistry 2022». NobelPrize.org (på engelsk). Besøkt 6. oktober 2022. 
  18. ^ «LMB Alumni». MRC Laboratory of Molecular Biology. Arkivert fra originalen 1. august 2019. Besøkt 4. april 2014. 
  19. ^ Rademann, Jorg (29. mai 1999). «SPOCC: A Resin for Solid-Phase Organic Chemistry and Enzymatic Reactions on Solid Phase». Journal of the American Chemical Society. 23 (121): 5459–5466. doi:10.1021/ja984355i. 
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy