Middelskole
Middelskole ble innført i Norge ved lov om høyere allmennskoler av 1869. Etter å ha gått tre år på allmueskolen eller på en forberedelsesskole kunne elevene gå over til en seksårig middelskole med latinlinje og engelsklinje.[trenger referanse] Fullført middelskole var en forutsetning for å begynne på treårig gymnas og deretter avlegge examen artium. Ikke alle som avla middelskoleeksamen tok utdannelse utover dette. Middelskoleeksamen i seg selv oppfylte de teoretiske kravene til lærereksamen, og mange lærere i allmueskolen og den senere folkeskolen på 1800-tallet og første del av 1900-tallet hadde bare middelskoleeksamen.
Allerede fra begynnelsen av 1800-tallet var det realskole og borgerskole i nesten alle norske byer. På flere steder ble det fra omkring 1820 opprettet lærde skoler som var ufullstendige middelskoler.[1] De vokste frem av borgerskolene og manglet de tre øvre klassetrinnene. Slike skoler ble opprettet i Larvik i 1823, Arendal i 1824, Molde i 1832 og Tromsø i 1833.[2] En ny lov i 1848 gjorde 6-årig middelskole obligatorisk for opptak til 3-årig gymnas, og alle landets borger- og realskoler gikk da over til å bli middelskoler.
Tradisjonelt var middelskolen bare åpen for gutter, i motsetning til de lavere skolene. Åpningen av middelskolene for jenter var det første skrittet i åpningen av alle høyere skoler og høyere utdanning for kvinner. I 1877 henvendte bestyrerne B.C. Pauss, J.C. Keyser og Einar Lyche ved Nissens Pigeskole seg til Kirke- og undervisningsdepartementet og la frem et forslag til lov om middelskoleeksamen for jenter.[3][4] Året etter fikk Nissens Pigeskole som første skole rett til å holde middelskoleeksamen for jenter, og dette var dermed i noen år den høyeste utdannelsen som var åpen for kvinner i Norge. Cecilie Thoresen og Anna Bugge var blant de første som meldte seg på Nissens middelskolekurs. I Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907 fortalte Thoresen at «jeg var allerede blit 20 aar, men bestemte mig til at ta middelskoleexamen for saa senere at bli no».[5] Etter å ha tatt middelskoleeksamen ved Nissens Pikeskole i 1879 fortsatte Thoresen kampen for å fortsette utdannelsen, som endte med at kvinner også fikk adgang til examen artium og universitetsstudier i 1882.[6]
I andre halvdel av 1930-årene ble det vedtatt nye lover for folkeskolen, og den gamle middelskolen ble erstattet av realskolen og gymnaset.[7]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Ording og Boyesen: Pedagogikkens historie. Cappelen Oslo 1972.
- ^ Høigård og Ruge: Den norske skoles historie. Cappelen Oslo 1963.
- ^ Nissens pikeskole. Cappelen. 1924. s. 61.
- ^ Ot.prp. 23. 1878.
- ^ Kvindelige studenters jubilæumsskrift. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. 1907.
- ^ «(no) Cecilie Thoresen Krog» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Jerpseth, Rolf (2000). «Bakgrunnen for Statens lærerskoleklasser i Oslo 1935 –1945». Sagene lærerskole 1945 – 1992. Fra lærerskoleklasser til lærerhøgskole. Oslo: Høgskolen i Oslo. ISBN 82-579-4012-7. Arkivert fra originalen 5. desember 2006.