Gunhild (svensk dronning)
| Gunhild | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1015 Norge | ||
| Død | ca. 1060 Gudhem | ||
| Beskjeftigelse | Gemal, monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Svein Estridsson[1] Anund Jakob | ||
| Partner(e) | Anund Jakob Svein Estridsson | ||
| Far | Svein Håkonsson | ||
| Mor | Holmfrid av Sverige | ||
| Barn | Gunhild Anundsdatter Svend Korsfarer | ||
| Nasjonalitet | Sverige Kongeriket Danmark Norge | ||
| Gravlagt | Gudhem | ||
Gunhild eller Gunnhild var en av ladejarlen Svein Håkonssons døtre, og gift med kong Anund Jakob av Sverige. Hennes fødselsår er ikke kjent, men hun døde etter 1050. Iblant forveksles hun med den Gunnhild som var gift med den danske kongen Svend Estridsson.[2] Adam av Bremen på sin side melder at hun var enke etter Anund, og ikke skal forveksles med en «Gyde» som ble drept av Thora.[3]
Saxo Grammaticus kaller henne iblant Guda eller Gyda.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Eneste kilde til hennes eksistens er et notat hos Adam av Bremen i Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum fra 1070-tallet, der hun omtales som relicta Anundi («Anunds enke»).[4]
I Adam av Bremens historie om Emund den gamle står at denne sendte ut Adalvard den eldre fra erkestiftet Hamburg-Bremen, og at de etter å ha passert «bergstraktene i Sverige» kom «i god behold til den fromme dronning Gunild eller Gyde (Anunds enke Gunild var én, og en annen var Gyde som falt for Thora. Skolie 67) - hun som ble skilt fra danenes konge ettersom de var for nært beslektet, og som nå bodde utenfor Danmark og viet seg til fromme gjerninger»».[5] Han opplyser at kong Svend «tok en blodbeslektet kvinne fra Sverige til hustru. Herr erkebiskopen (Adalbert av Bremen) tok dette meget unådig opp. Han sendte utsendinger til kongen angående denne synd og bebreidet ham hans galskap i kraftige ordelag; om han ikke tok til fornuft, skulle han rammes av bannlysningens sverd. I raseri truet konge med å ødelegge hele Hamburg stift. Truslene skremte ikke erkebiskopen, han viste seg urokkelig, inntil danenes tyrann måtte bøye seg for et brev fra paven og gav sin slektning skilsmissebrev.»[6] Ifølge Knytlingesagaen var det Anunds enke Svend Estridsson giftet seg med, og de fikk angivelig en sønn som ble kalt Svend som sin far.[7]
I 1811 utga P.E. Lindskog[8] Försök til kort beskrivning av Skara stift,[9] der han tolket Adam av Bremen slik at Gudhems kloster var grunnlagt av «den fromme dronning Gunhild», da hun som angivelig enke etter Svend Estridsson vendte tilbake til sitt gods i Västergötland fra Danmark i år 1052. I virkeligheten er klosteret grunnlagt i 1152 - 100 år etter Gunhilds tid - da kong Karl Sverkersson skjenket Gudhems kongsgård til et nystiftet nonnekloster.[10] Men det sies at Gunhild er gravlagt på klosterets område.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ The Peerage person ID p10664.htm#i106637, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Per G. Norseng: «Gunnhild - svensk dronning» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. juli 2023 fra [1]
- ^ « Anunds Enke Gunild var En, og en Anden var Gyde, som faldt for Thora. Skolie 67», hentet fra: [2] Adam av Bremen, tredje bok
- ^ [3] Hans Gillingstam: «Gunhild, svensk dronning», Svenskt biografisk lexikon]
- ^ Adam av Bremen, tredje bok
- ^ Adam av Bremen: Beretningen om Hamburg stift (s. 129), forlaget Aschehoug, Oslo 1993, ISBN 82-03-20028-1
- ^ Knytlingesagaen kap. 23
- ^ Peter Eriksson Lindskog
- ^ Försök til kort beskrivning av Skara stift, 1811
- ^ Gudhems kloster
- ^ Gunhilds angivelige grav på Gudhems klosterområde.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Adam av Bremen (1984). Historien om Hamburgstiftet och dess biskopar. Stockholm: Proprius. ISBN 91-7118-447-3.