Fridtjof Nansen-klassen

Fridtjof Nansen-klassen
	KNM «Fridtjof Nansen» (v) og «Helge Ingstad» (h) til kai i Oslo, april 2010.
	Karriere
Land	Norge
Skipstype	Fregatt
Oppkalt etter	KNM Fridtjof Nansen
Bygget	ved Navantia, Ferrol
Byggeperiode	2003–2010
Skip planlagt	5
Skip bygget	5
Skip i tjeneste	4
Skip ute av tjeneste	1
	Tekniske data
Deplasement	5 200 tonn fullt lastet
Lengde	134 m
Bredde	16,8 m
Dypgående	7,6 m
Framdrift	2 × BAZAN BRAVO 12V 4,5 MW dieselmotorer; 1 × GE LM2500 21,5 MW gassturbin; Inntrekkbar elektrisk azimuth baugthruster, 1MW Brunvoll AS
Hastighet	27 knop
Rekkevidde	4 500 nm ved 16 knop
Bestykning	Mk 41 VLS for missiler; RIM-162 ESSM SAM; NSM sjømålsmissil; 1 x 76 mm OTO Melara Super Rapid-kanon; 4 x 12,7 mm Browning M2HB-mitraljøser; 4 × 324 mm torpedorør for Sting Ray-torpedoer; Synkeminer ; 4 x Sea PROTECTOR ; MG-3
Sensorer	AN/SPY-1F (luft/overflate); CAPTAS MK II V1 aktiv/passiv tauet sonar; MRS 2000 skrogmontert sonar
Kommandokontroll	Link 16, Link 11
Mannskap	123 (55 befal + 32 vervede + 36 lærlinger og vernepliktige)
Fly	NH-90-helikopter. Pr 2019 var ennå ikke helikoptrene operative på fartøyene. Programmet kansellert juni 2022. Besluttet å kjøpe MH-60R "Romeo" Sea Hawk i stede. Ikke operative pr. 04.23, IOC forventet engang etter 2025

Fridtjof Nansen-klassen er det norske Sjøforsvarets fregattklasse, og ble bygget på det spanske verftet Navantia (tidligere Bazan). Totalkostnaden på hele prosjektet som inkluderte fem fregatter og seks NH90-helikoptre var 21 milliarder kroner. Fregattprosjektet var det største investeringsprosjektet i Forsvaret noensinne. Fregattene dekker pennantnumrene F 310 til 314, og er oppkalt etter kjente norske figurer: Fridtjof Nansen, Roald Amundsen, Otto Sverdrup, Helge Ingstad og Thor Heyerdahl.

Historikk

Det første leverte skipet, KNM «Fridtjof Nansen» (F 310), i Oslo.

Den første fregatten KNM «Fridtjof Nansen» ble sjøtestet og gikk for egen maskin 27. juni 2005. Det spanske verftet som bygde fregattene var i dype økonomiske problemer, og etter flere forsinkelser^[2] ble fartøyet overlevert 5. april 2006^[3]^[4] og seilte inn Oslofjorden 1. juni 2006.

Fregatt nummer to, KNM «Roald Amundsen» ble sjøsatt og døpt 25. mai 2005 og overlevert til Sjøforsvaret 21. mai 2007.^[5] Kutting av det første stålet til den femte fregatten KNM «Thor Heyerdahl» startet 19. april 2005.

«Helge Ingstad» kolliderte 8. november 2018 med tankskipet MT "Sola TS" i Øygarden i hva som senere ble kjent som «Helge Ingstad»-ulykken, og ble liggende delvis sunket med store skader. Dette fartøyet ble senere hugget opp.^[6]

Strategi

Fridtjof Nansen-klassen skiller seg fra den førti år gamle Oslo-klassen på en rekke måter. Fartøyene er langt større og tyngre, og har i tillegg langt flere elektroniske og automatiserte systemer. Fartøyenes angulerte flater har til oppgave å redusere fartøyenes radarsignatur, det vil si å gjøre fartøyet vanskeligere å oppdage på radar, samt vanskeligere å lede radarstyrte våpen mot. Nansen-klassen er 38 meter lengre enn Oslo-klassen, og har to meter dypere dypgang.

Fregattene har mulighet til å bære med helikoptre, som kan deployere dyppesonar og egne lettvektstorpedoer. Sammen med nytt sonarutstyr gjør dette fregattene effektive til antiubåtkrigføring (ASW).^[7]

Fartøyer

Pennant	Navn	Kjølstrekking	Sjøsatt	Satt i tjeneste	Status
F 310	KNM «Fridtjof Nansen»	9. april 2003	3. juni 2004	5. april 2006	i tjeneste
F 311	KNM «Roald Amundsen»	3. juni 2004	25. mai 2005	21. mai 2007	i tjeneste
F 312	KNM «Otto Sverdrup»	25. mai 2005	28. april 2006	30. april 2008	i tjeneste
F 313	KNM «Helge Ingstad»	28. april 2006	23. november 2007	29. september 2009	opphugget etter kollisjon
F 314	KNM «Thor Heyerdahl»	23. november 2007	11. februar 2009	18. februar 2011	i tjeneste

Bilder

KNM «Fridtjof Nansen» fortøyd i Oslo havn.
KNM «Helge Ingstad» til kai i Oslo, 2010.
Nærbilde av KNM Fridtjof Nansen.
KNM Otto Sverdrup, Portsmouth 2011.

Fremtidig fregattanskaffelse

I juni 2023 publiserte Forsvarsdepartementet Forsvarssjefens fagmilitære råd 2023, der forsvarssjef Eirik Kristoffersen anbefalte å erstatte Fridtjof Nansen-klasse fregattene og øke flåten til seks skip. Å levere en nye fregatt vil sannsynligvis være sentralt i regjeringens langsiktige plan om å bygge en ny overflatestyrkestruktur innenfor en bredere flåteplan.

Regjeringen uttalte at de fremtidige fregattene skal anskaffes, driftes og vedlikeholdes i et strategisk partnerskap med en nær alliert som har sammenfallende strategiske interesser i Norges nærområder.^[8]^[9]

I Regjerings langtidsplan for forsvarssektoren fra april 2024 er det foreslått å erstatte klassen med fem nye fregatter med samme fokus (antiubåtkrigføring) som Nansen-klassen.^[10]

Referanser

^ https://dittmagasin.no/offisersbladet/utgivelser/offisersbladet_0419
^ Bergens Tidende
^ Pressemelding Arkivert 1. mai 2008 hos Wayback Machine.
^ Forsvarets logistikkorganisasjon Arkivert 8. mai 2006 hos Wayback Machine.
^ [1]
^ AS, TV 2. «Tre av fire fregatter har fått installert hasteløsninger». TV 2 (på norsk). Besøkt 10. desember 2018.
^ «Siste reis». Forsvaret. Besøkt 8. august 2024.
^ Johnsen, Alf Bjarne; Oddstad (foto), Gisle; Røsvik, Eirik (5. april 2024). «Forsvaret får nesten alt de ber om – styrkes med 600 milliarder kr.». VG (på norsk). Besøkt 5. april 2024.
^ Forsvarsdepartementet (5. april 2024). «Nye fregatter, flere ubåter og nye standardfartøy». Regjeringen.no. Besøkt 28. juli 2024.
^ kontor, Statsministerens (5. april 2024). «Et historisk forsvarsløft for å trygge Norge». Regjeringen.no. Besøkt 28. juli 2024.

Eksterne lenker

[1] ttps://dittmagasin.no/offisersbladet/utgivelser/offisersbladet_0419

[2] Bergens Tidende

[3] Pressemelding Arkivert 1. mai 2008 hos Wayback Machine.

[4] Forsvarets logistikkorganisasjon Arkivert 8. mai 2006 hos Wayback Machine.

[5] [1]

[6] AS, TV 2. «Tre av fire fregatter har fått installert hasteløsninger». TV 2 (på norsk). Besøkt 10. desember 2018.

[7] «Siste reis». Forsvaret. Besøkt 8. august 2024.

[8] Johnsen, Alf Bjarne; Oddstad (foto), Gisle; Røsvik, Eirik (5. april 2024). «Forsvaret får nesten alt de ber om – styrkes med 600 milliarder kr.». VG (på norsk). Besøkt 5. april 2024.

[9] Forsvarsdepartementet (5. april 2024). «Nye fregatter, flere ubåter og nye standardfartøy». Regjeringen.no. Besøkt 28. juli 2024.

[10] tor, Statsministerens (5. april 2024). «Et historisk forsvarsløft for å trygge Norge». Regjeringen.no. Besøkt 28. juli 2024.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]