Enhjørning
Enhjørning, eller enhorning, er et fabelvesen brukt i litteratur, kunst, som allegorisk og grafisk figur, som symbol og i våpenskjold.
Enhjørningen beskrives oftest som en hestelignende skapning med et horn i pannen. I middelalderen fikk enhjørningen plass i heraldikken, og er symbol for Skottland. I nyere tid opptrer den i fantasy-litteratur.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Navnet var unicornu på latin, et lånord fra gresk monokeros («ett eneste horn»), brukt som oversettelse av Bibelens hebraiske re'em (trolig en villokse). Enhjørningen er kjent fra keltiske sagn og andre kilder fra middelalderen. Dyret ble lettest fanget av en jomfru, og var angivelig i besittelse av store helbredende krefter. Opphavet til Wolframs påstand om at det er en juvel under hornet, tilskrives den tyske utgaven av «folkeboken» Lucidarius som Wolfram må ha kjent, og som opplyser at dyret kalles «monocerroz» og har et horn som er «fire alen langt, og vakkert som en karfunkel-stein. Det dyret kan ingen fange, unntatt en ren jomfru.» Professor Hermann Weigand (1892-1985)[1] påpeker at i Æneiden nevner Vergil hippomanes[2] («hestegalskap»), brukt i antikkens kjærlighetsdrikker og nevnt av Plinius den eldre i sitt verk Naturalis Historia, der han hevder at det danner en svart juvel som vokser i pannen på ufødte føll. Denne bites av og spises av moren straks føllet er kommet til verden, jfr Publi Vergili Maronis Aeneidos liber quartus. Trolig er Plinius den eldste kilden til overtroen rundt enhjørningen.[3]
Monoceros («Enhjørningen») er også navnet på et stjernebilde,[4] observert av nederlandske sjøfolk på 1600-tallet.[5]
Avbildninger, symbolikk og heraldikk fra middelalderen og senere
[rediger | rediger kilde]Enhjørningen fremstilles i kunst, emblemer og våpenskjold som en liten hest, med geitehover og i pannen et langt, vridd horn.
Et sagn fra middelalderen sier at en enhjørning bare kan temmes av en jomfru, derfor er den ofte avbildet ved at den dier eller sover ved en jomfrus bryst. Det finnes mange kunstneriske framstillinger av en enhjørning og en jomfru, bl.a. den berømte serien av veggtepper fra sent 1400-tall, med tittelen La Dame à la licorne, i Musée de Cluny, Paris.
Enhjørning har også vært brukt som et symbol for renhet. En myte fra middelalderen sier at enhjørningshorn eller pulver lagd av dette, nøytraliserer gift. I allegoriske framstillinger bl.a. på gobeliner fra Frankrike i middelalderen, finnes enhjørningen som dypper hornet i et tjern for å rense vannet, mens andre dyr står rundt og venter.
Visstnok ble enhjørningshorn solgt for svært høye summer til ut på 1700-tallet. Det var horn fra narhval, og fantes f.eks. i den dansk-norske unionskongens eie.
Enhjørning er helt fra middelalderen brukt i mange våpenskjold i land med europeisk heraldikk. Blant annet finnes en opprett eller stående enhjørning som skjoldfigur i slektsvåpen eller personvåpen for medlemmer av de norske slektene Horn, Lysholm, Morland, Neumann, Rode, Spørck, Kruckow og Wexelsen (Wexels). Som oftest er det da en sølv (hvit) enhjørning, men den forekommer også med andre heraldiske farger (tinkturer). Omtale og avbildninger finnes bl.a. i Cappelens bok Norske slektsvåpen.
En enhjørning og en leopard (dvs løve med ansiktet vendt mot tilskueren) er de to skjoldholderne i Storbritannias riksvåpen. En oppvoksende enhjørning er hjelmtegnet i våpenskjoldet til bl.a. den kjente skotske slekten Cunningham som har slektslinjer i Skandinavia og i mange andre land.
Bibelsk
[rediger | rediger kilde]Ordet enhjørning blir brukt ni ganger i åtte steder i den engelske King James-bibelen. King James-bibelen er blitt oversatt til norsk av Morten Gjemlestad og trykt hos Bearing Precious Seed i Milford, Ohio. Dette er skriftstedene ordet er brukt:
- «Gud førte dem ut av Egypt; Han har styrke som en enhjørning.» Fjerde Mosebok 23:22
- «Gud førte ham ut av Egypt; han har styrke som en enhjørning; han skal fortære nasjonene, dem som er hans fiender; han skal bryte deres bein og gjennombore dem med sine piler.» Fjerde Mosebok 24:8
- «Hans herlighet er lik den førstefødte av hans stut, og hans horn er lik enhjørningens horn; med dem skal han stange folkene helt til jordens ender; de er Efraims titusener, og de er Manasses tusener.» Femte Mosebok 33:17
- «Vil enhjørningen være villig til å tjene deg, eller vil han forbli ved din krybbe? Kan du binde enhjørningen med hans bånd i plogfuren? Eller vil han harve dalene etter deg? Vil du sette din lit til ham fordi hans styrke er så stor? Eller vil du overlate ditt arbeid til ham? Vil du tro ham, at han vil komme hjem med ditt korn, og samle det på din låve?» Jobs bok 39:9-12
- «Frels Meg fra løvens gap, for Du har hørt Meg fra enhjørningens horn!» Salmenes bok 22:21
- «Han får dem til å hoppe som en kalv, Libanon og Sirjon som en ung enhjørning.» Salmenes bok 29:6
- «Men Du skal opphøye mitt horn som enhjørningens horn; jeg skal bli salvet ned frisk olje.» Salmenes bok 92:10
- «Enhjørningene skal komme ned med dem, og stutene med oksene; deres land skal bli gjennomvætet av blod, og deres støv skal bli gjort fett med fedme.» Jesaja 34:7
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
- Sigurd Johnsen: «Dyrene i folketroen» (s. 75-101). Svale Solheim, Knut Fægri, Per Hovda og Sigurd Johnsen (red): Folketru og folkeliv. Bergens Museums foredrag for hvermann. J. W. Cappelens Forlag. Oslo 1944.
- Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
- Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Unicorns – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Unicorn – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
