Ambrosia
- For republikken som eksisterte i perioden 1447 til 1450, se Republikken Ambrosia
Ambrosia (gresk ἀμβροσία, «udødlighet») er i gresk mytologi en form for nektar, delvis mat, delvis drikke, for de greske gudene (eller halvgudene), hyppig beskrevet som noe som gir udødelighet og evig ungdom for den som spiser eller drikker det.[1] I én versjon av Zeus' oppvekst heter at hans mor Rhea skjulte ham i Dikteon-hulen på Kreta, der duer kom med ambrosia til ham, mens en ørn kom med nektar, og bier samlet honning til gutten og voktet huleåpningen.[2]
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Forestillingen om en udødelighetsdrikk er attestert i minst to indoeuropeiske områder: gresk og sanskrit. Gresk ἀμβροσία (ambrosía) er semantisk knyttet til sanskrit अमृत amṛta, amrita), en drikk som gudene benytter for å oppnå udødelighet. De to ordene er avledet fra den samme indoeuropeiske formen *ṇ-mṛ-to-: «udødelig» (n-: (alfa privativum) svarer til forstavelsen a- i både gresk og sanskrit; mṛ: nulltrinn av *mer-: «å dø»; samt endelse).
Den greske dannelsen ambrosia fra a- («ikke») og basisordet βροτός brotós («dødelig») – tolkes som «de udødeliges» (dvs. «gudenes») mat eller drikke, en tolkning som noen lingvister mener er vilkårlig.[3] Den engelske klassiske filologen Arthur Woollgar Verrall hevdet at det ikke finnes noe klart eksempel på at ordet ambrosios betydde «udødelig», og oversatte det i stedet med «velduftende», som da være avledet fra semittisk mbr, en rot med betydningen «ravgul» (engelsk amber, «rav»), for ettersom rav er dannet av harpiks, avgir det velduft når det brennes, jfr. ambra. Stoffet tilskrives mirakuløse egenskaper. I Europa har honningfarget rav vært etterspurt siden oldtiden, og benyttet til smykker og gravgaver allerede i neolittisk tid. Rav ble anvendt som amuletter av frisiske druider på 600-tallet e.Kr., selv om St. Eligius[4] (588-660) advarte om at «Ingen kvinne burde ta seg den frihet å henge rav rundt sin hals [eller påkalle Minerva eller andre uhellsvangre skapninger i sin veving eller farging, men i alle sine arbeider takke kun Kristus og sette sin lit til kraften i hans navn av hele deres hjerter].»[5]
Definisjon
[rediger | rediger kilde]Ambrosia er nært knyttet til nektar (avledet fra latin nectar «gudedrikk», som igjen har sin opprinnelse i det greske ordet νέκταρ, néktar). De to begrepene ble kanskje ikke opprinnelig atskilt,[6] skjønt hos Homer er nektar vanligvis gudenes drikke og ambrosia maten deres; det var med ambrosia at Athene bedøvet Penelope så hun falt i søvn, så Athene uforstyrret kunne fjerne de aldersbetingede endringene i hennes utseende, og la henne fremstå ung og vakker igjen da hun våknet.[7]
Hos den greske dikteren Alkman[8] er nektar en matvare, og hos dikterne Sapfo[9] og Anaxandrides er ambrosia en drikk. Når Anaxandrides skriver «Jeg spiser nektar og drikker ambrosia», mener forskeren Wright at komediedikteren «bakket snakvendt» for komisk effekt.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Griffiths, Alan H. (1996): «Ambrosia», i Hornblower, Simon; Spawforth, Anthony: Oxford Classical Dictionary (3. utg.), Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-521693-8
- ^ «Flygtige Duer engang, som til Zeus Ambrosia bringe», hentet fra Odysséens 12. sang, Det kgl. bibliotek, København, hentet fra Wayback Machine
- ^ Anført i Wright 1917:6
- ^ Paulsen, Erik O.: «Eligius - helgen» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. juli 2024 fra [1]
- ^ The Life of St. Eligius, 588-660
- ^ «Forsøk på å trekke et klart skille mellom funksjonene til nektar og ambrosia har vært mislykket». Clay, s. 114.
- ^ Odysséens 18. sang, linje 188 ff. Det kgl. bibliotek, København, hentet fra Wayback Machine
- ^ Alcman, fragment 42
- ^ Sapfo, fragment 141 LP
- ^ Wright, s. 5
Se også
[rediger | rediger kilde]- I norrøn mytologi benytter gudinnen Idunn epler for å gi gudene udødelighet.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Clay, Jenny Strauss (Desember 1981): «Immortal and ageless forever», The Classical Journal 77.2 (ss. 112–117).
- Ruck, Carl A.P. & Staples, Danny (1994): The World of Classical Myth, s. 26 et seq.
- Wright, F. A. (Februar 1917): «The Food of the Gods», The Classical Review 31.1, (s. 4-6).
- Encyclopædia Britannica 1911: «Ambrosia»