Lars Levi Læstadius

For oldebarnet, teatermannen, se Lars-Levi Læstadius.

Lars Levi Læstadius (født 10. januar 1800 i Jäkkvik i Sverige, død 21. februar 1861 i Pajala) var en svensk prest som grunnla den kristne vekkelsesbevegelsen læstadianismen. Han var også en fremtredende botaniker, lingvist, etnograf og teolog.

Lars Levi Læstadius
Lars Levi Læstadius. Portrettet er fra 1830-tallet og sannsynligvis det eneste som finnes av ham.
Født		10. jan. 1800 Jäkkvik
Død		21. feb. 1861 (61 år) Pajala församling
Beskjeftigelse		Botaniker, karsporeplanteekspert, skribent, pastor, vitenskapelig illustratør
Utdannet ved		Uppsala universitet (1820–1825) (studieretning: teologi)
Søsken		Petrus Læstadius Carl Eric Læstadius (familierelasjon: halvbror)
Nasjonalitet		Sverige
Språk		svensk, lulesamisk, tornedalsfinsk, nordsamisk
Utmerkelser		Ridder av Æreslegionen (1841)
Lars Levi Læstadius på Commons

«Læstadius preker for samene» (Le Pasteur Læstadius instruisant les Lapons) fra 1840 er malt av François-Auguste Biard (1799–1882). Biard deltok i La Recherche-ekspedisjonen 1838-1840 og besøkte blant annet Svalbard, Hammerfest og Læstadius i Karesuando. Maleriet bygger på skisser fra reisen og ble stilt ut i Parissalongen 1841

Altertavle i Jukkasjärvi kirke, malt av Bror Hjorth (1894-1968). Venstre halvdel viser Læstadius som refser angrende syndere, deriblant en som knuser en brennevinskagge og en annen som leverer tilbake en stjålen rein. Fjella symboliserer Lappland. Høyre halvdel viser Læstadius som kneler foran samekvinnen «Maria» som inspirerte hans forkynnelse. Til høyre for ham er Johan Raattamaa avbildet.

Slekt og familieforhold

Slekten

Slektsnavnet Læstadius kommer fra tettstedet Lästa i dagens Kramfors kommune i Ångermanland i Sverige. Tippoldefaren til Lars Levi Læstadius, Johan Nicolai Nilsson (1615-1697), var født bondesønn og den første i slekten som tok høyere utdanning. Han tok navnet Læstadius som en tidstypisk latinisering av et stedsnavn. Tippoldefaren ble utdannet lærer og flyttet til Piteå hvor han underviste. I 1662 flyttet han til Arjeplog og begynte som prest. I Arjeplog ble presteyrket videreført av slekten i generasjoner, først av hans sønn Johan (1664-1730). og videre av hans sønn igjen Johan (1700-1755)

Faren

Som en av de yngste i en stor søskenflokk på 14 barn til Johan Læstadius (1700-1755) kom Lars Levi Læstadius’ far, Carl Johansson Læstadius (1746-1832), til verden. Av økonomiske årsaker, som følge av Johan Læstadius' død, var det ikke mulig for Carl å videreføre presteyrket. I stedet gikk han i lære som gullsmed i Piteå, noe som førte ham videre til Stockholm der han leste mineralogi og bergmekanikk på fritida. I Stockholm møtte han også Brita Ljung (1746-1798), født i Stockholm. De giftet seg 20. desember 1767, og sammen flyttet de i 1772 til Carls hjemtrakter hvor han hadde fått stilling som bergfogd ved Nasafjälls silververk. Sammen fikk de fire barn, hvorav to sønner når voksen alder: Johan (1777–1828) og Carl-Eric Læstadius (1775-1817). Sistnevnte fulgte i slektens spor og ble prest i Kvikkjokk i 1806.

Carl Læstadius ga omkring 1790 opp yrket som bergfogd etter år med dårlig gruvedrift i Nasafjell og flyttet til Arjeplog for å slå seg ned som nybygger. Den svenske staten støttet slik nybygging med tildeling av jord, skattefritak og utdeling av såkorn de første årene. I 1798 døde Brita og Carl ble enkemann. De to sønnene deres var da i starten av tyveårene og sannsynligvis ikke hjemmeboende.

Farens andre ekteskap

Carl giftet seg igjen året etter, i 1799, med Anna Magdalena Johansdatter (1759-1824), en fjern slektning av Læstander-grenen i Læstadius-slekten, som også hadde mistet sin ektefelle. Anna hadde bodd i Kurrokvejk, et av selskapet Nasafjell sølvgruvers nybyggerfelt i Arjeplog, siden 1796, men kom opprinnelig fra Nedre Gautsträsk litt nord for Sorsele. Hun hadde mistet sin mann etter bare ett år der, i 1797. Carl og Anna slo seg først ned ved Hornavann i Jäkkvik der det var et nybyggerfelt rett ved siden av kapellet. Det var mens de bodde her at Lars Levi Læstadius fødtes 10. januar 1800 som den første av to felles sønner.

Familien var fattig og preget av farens alkoholmisbruk. I det fattige distriktet omkring Arjeplog var familien kjent som en av de mest stakkarslige, og Lars Levi ble preget for livet av morens gråt og farens temperament og alkoholisme. Erfaringene fra alkoholens makt over faren og problemene det førte med seg er tydelig i Lars Levi Læstadius’ senere sterke religiøse bekjempelse av alkohol. Likeså ble morens stille, men utholdende lidelse hans ideal for den fattige kristne kvinnen som finner styrke gjennom sin religion, og som prøvelsene gir deres tro en ekthet man ikke finner hos de mer privilegerte.^{[trenger referanse]}

Familien flyttet flere ganger, sannsynligvis forbundet med farens forskjellige forsøk på å livsnære seg. I 1801 flyttet familien til en nyrydningsplass nord for Arjeplog kirke. Her bodde de da Lars Levis bror Petrus Læstadius (1802-1841) fødtes, men allerede senere samme år flyttet de videre til nok en nyrydningsplass i Arjeplog. Familien var svært fattig og livnærte seg i perioden med noen få husdyr, sanking av mat i naturen og farens fiske og jakt. De prøvde seg også en periode på limkoking av reinhorn. Utbyttet fra jakt og fiske måtte til kysten for å selges og Carl var i dette ærend borte i lengre perioder hver vinter. Kombinasjonen av penger i hånda og tilgang på alkohol i byene ved Bottenvika, gjorde at han ofte ikke hadde det så travelt med å komme seg tilbake til familien i Arjeplog.^{[trenger referanse]}

Trass i trange kår og mye motgang var foreldrene opptatt av barnas utdanning. Av moren lærte Lars Levi og Petrus å lese, primært i kristne tekster som katekismen, bønner og salmer, og av faren ble de introdusert til morgen- og aftenbønn.

Familien i Kvikkjokk

I 1808 da Lars Levi var åtte år, flyttet hele familien til den eldre halvbroren, Carl-Eric, som nettopp var blitt prest i Kvikkjokk, ti mil lengre nord. Carl-Eric hadde kommet gjennom trivialskolan i Piteå finansiert av deres felles far mens han ennå var i arbeid som bergsfogd. Senere hadde han på egen hånd kommet seg gjennom gymnaset i Härnösand og videre derfra til prestestudier ved Uppsala Universitet der han ble vigd som prest i 1803. I 1806 giftet han seg og flyttet til Kvikkjokk hvor han hadde fått seg jobb som komminister.

I åtte år bodde Lars Levi og Petrus hos Carl-Eric i Kvikkjokk. Selv om denne barne- og ungdomstida nok var preget av livet på en prestegård, vokste begge brødrene opp med nokså normale interesser, blant annet hadde begge ungdomskjærester. Carl-Eric underviste dem ikke bare i skolefag, han introduserte dem for naturens flora og fauna. Lars Levi fulgte med på hans turer med innsamling av planter til Carl-Erics herbarium, en aktivitet Lars Levi senere tok til seg både som hobby og periodevis som inntektskilde. Også insekter og fugler ble samlet inn og preservert. Det er også i Kvikkjokk-perioden at Lars Levi og Petrus lærer seg samisk. Selv om brødrene er samiske av opphav på både mors og fars side av slekten, har språket i hjemmet vært svensk. Kvikkjokk ligger innenfor det lulesamiske språkområdet, og det er derfor lulesamisk og ikke arjeplog-samisk Lars Levi lærer seg.

I perioden i Kvikkjokk vokser Carl-Erics egen familie fra 1 til 6 barn og når Lars Levi og Petrus i 1816 skal flytte til Härnösand for å ta gymnaset, flytter også deres foreldre fra Kvikkjokk også tilbake til Arjeplog. Allerede året etter dør Carl-Eric, 41 år gammel Arkivert 19. juli 2023 hos Wayback Machine..

Studier

Gymnas i Härnösand

Lars Levi og Petrus innskrives ved Härnösands gymnasium i 1816, henholdsvis 16 og 14 år gamle. Reisen gikk 30 mil til fots fra Kvikkjokk til Luleå, i følge med en ung samisk gutt, og videre derfra med båt til Härnösand. Gymnastiden ble finansiert med et stipend for samiske elever og ved at brødrene jobbet som privatlærere hos velstående familier. Lars Levi brukte tre år på å fullføre gymnaset, mens Petrus trengte et fjerde år.

Et friår for Lars Levi

Brødrene ville videre til studier ved universitetet i Uppsala sammen, men siden Lars Levi var ferdig med gymnaset ett år tidligere enn Petrus, fikk han seg et friår. Året brukte han effektivt og matnyttig. Sommeren gikk til en stor botanisk rundreise fra Härnösand, over Frösön ved Östersund, til Trøndelag og Rana i Norge, før han reiste tilbake inn i Sverige og besøkte sine foreldre i Arjeplog. Turen ble brukt til å samle inn sjeldne planter som ble preservert og senere solgt som en reell inntektskilde for finansiering av hans videre studier. Vinteren tilbrakte Lars Levi med såkalt viaticum, hvor han med domkapitles skriftlige anbefaling reiste sognet på kryss og tvers og samlet inn penger fra gårdene som studiefinansiering.

Universitetsstudier i Uppsala

Lars Levi har nok vært splittet i sine interesse, og studie- og karrierevalget var i perioder usikkert. I Uppsala var han i 1820 for ung til å bli innskrevet ved presteseminaret og han brukte den første tida på å avlegge allmenn studenteksamen og senere samme år påbyggingen nationseksamen. I februar 1821 blir han innskrevet ved Samuel Ödmanns presteseminar og han følger studier direkte under Ödmann selv i tre semester. Ödmann var, slik også Lars Levi kommer til å bli, presteutdannet, men med levende interesse for jakt, fiske og botanikk. Ödmann hadde i tillegg tilhørt kretsen av studenter rundt Carl von Linné som på Lars Levis studietid fremdeles preget store deler av det naturvitenskapelige forskningsmiljøet i Sverige generelt og Uppsala spesielt. Ved siden av dette følger han forelesninger i fysikk ved prof. Z. Nordmark og i botanikk ved prof. Göran Wahlenberg, men det er bare i prestestudiene Lars Levi avlegger eksamener.

Under prof. Wahlenberg, som er spesielt opptatt av planters geografiske utbredelse og klimatiske avgrensninger, og som selv har vært på atskillige botaniske forskningsreiser herunder fire til Finnmark, blir Lars Levi sommeren 1822 med på en studiereise til det sørlige Sverige. Lars Levi har som oppgave å tegne illustrasjoner til de botaniske funnene, noe han viser stort talent for. Lars Levi bidrar med totalt 66 tegninger til den ambisiøse utgivelsen Svensk botanik. Wahlenberg er tydelig imponert, og med hans anbefaling til Vitenskapssamfunnet i Uppsala i 1824 får Lars Levi finansiert en egen botanisk forskningsreise, noe han kanskje også kan takke sin fattige oppvekst og studietid for, for som Wahlenberg skriver i sin anbefaling er det få "som med så litet kan uträtta så mycket som Laestadius".

Lars Levi og Petrus fullfører prestestudiene i Uppsala i 1824 og drar til Härnösand for å avlegge presteeksamen i november samme år. Begge ordineres som prester i Härnösand 20. februar 1825 av biskop Erik Abraham Almquist.

Prest

Etter presteordinasjonen i Härnösand skilles brødrenes veierfølgeskap. Petrus drar tilbake til Uppsala der han blir ansatt som huspredikant på Frötuna gods og fortsetter sine studier. Lars Levi drar til Arjeplog og begynner i sin første prestetjeneste som vikarierende sogneprest i egne hjemtrakter. Vikariatet er bare noen måneder og etter dette går han over i en stilling som misjonær for den samiske befolkning i Arjeplog og Arvidsjaur fra mai 1825 til april 1826.

Lars Levi har kanskje ikke tenkt videre over en samtale han hadde med kommersråd Casström i Härnösand da han ble presteviet. Lars Levi ble spurt av Casström, kanskje med bakgrunn i en bok han utga i 1824 om nybyggerliv i Lappmarken, om hva hans videre karrierevei skulle bli. Til dette hadde Lars Levi svart at han ønsket å bli nybygger, noe Casström hadde bedt ham oppgi og i stedet finne seg et virke som prest. Casström hadde på eget initiativ tatt dette opp med biskopen i Härnösand. Denne igjen hadde blitt oppmerksom på et ledig prestegjeld i Karesuando, Sveriges nordligste, hvor det i første omgang ikke hadde vært søkere. Biskopen hadde på vegne av Lars Levi, og muligvis uten dennes kjennskap, søkt om stilling hos konsistoriet i Stockholm og fått den. Slik havner Lars Levi Læstadius som prest i Karesuando, kun forsinket av noen måneder med studier i finsk språk i Gällivare våren 1826.

Prest i Karesuando 1826-1849

Studiene i finsk var en dyd av nødvendighet, men skulle vise seg å bli Lars Levis prekenspråk resten av livet. Dog måtte han gi opp å lære seg standardfinsk og i stedet tilegnet han seg den lokale tornedalsfinsken som ble talt i området. Prestegjeldet han overtok var stort i areal, men hadde bare 700 innbyggere i 1826. Av disse var omtrent 500 flyttsamer og de resterende var finske nybyggere. I tettstedet Karesuando, som bestod av seks helårsgårder, kunne bare to personer tale svensk. Siden de fleste av samene i tillegg til tornesamisk, en lokal variant av nordsamisk som også Lars Levi lærte seg å beherske muntlig og skriftlig, også talte tornedalsfinsk, ble dette det daglige språket i bygden og i kirken. Karesuando var, den gang som nå, splittet av en landegrense som fulgte Muonioelven. Siden tapet av Finland til Russland i 1809, var denne grensen nå mellom det russiske Storfyrstedømmet Finland og Sverige. Det medførte at det tidligere Enontekis sogn var blitt skåret tvers gjennom av to nasjoner. Kirken hadde havnet på russisk side og man hadde måttet bygge en ny kirke i Karesuando som stod ferdig i 1816.

Den første presten i det nye Karesuando prestegjeld var Zacharias Grape, prestesønn fra Jukkasjärvi. Han var godt likt og hadde en evne til å tale til folks følelser og derigjennom nå frem med sitt kirkelige budskap til befolkningen. Lars Levi flyttet inn i den lille presteboligen med bare to rom som Grape hadde fått bygget. I starten prøvde Lars Levi å etterligne Grapes prekestil, men han traff ikke tilhørerne og ble frustrert over hvordan responsen uteble. Han skriver selv: "Jag såg även att det stod illa till med församlingen, men de medel, som skulle verka för en sinnesförändring hos den, var ännu för mig förborgade.". Samtidig var ikke Lars Levi imponert over resultatene til Grape blant sognets innbyggere og han skriver "Man prisade prosten Grapes predikningar, men ingen väckelse, ingen oro, intet andligt bekymmer följde därpå.".

Til prestegjerningen hørte også undervisning i lese-, skrive- og regneferdigheter i sognet. Til dette hadde Lars Levi fått ansatt kateketen Juhani Raattamaa i tillegg til lappemisjonær Anders Fjellner. I dette arbeidet fant Lars Levi den styrken han savnet i sine gudstjeneste, og han valgte å fokusere på den oppsøkende hjemmeundervisningen i kristendom. Som den norske presten P. V. Deinboll nevner, var det på handelsstedene at fylleriet foregikk. Lars Levi kan ha funnet sine sognebarn mer mottakelige for det kristne budskapet utenfor kirkestedet.

Lars Levi så sognets innbyggere som preget av fattigdom og alkoholmisbruk. Gradvis oppstår det hos Lars Levi, sannsynligvis med røtter helt tilbake til hans barndom, tanker om at alkoholen er hinderet for at man kan leve et liv i fattig verdighet, og at denne fattige verdigheten er selve veien til Gud. Tankene har nok fått nytt liv under hans år og gjennom hans virke i Karesuando, selv om beskrivelsene av nivået av alkoholmisbruket må settes litt i perspektiv. Lars Levi skriver selv i en rapport til konsistoriet i Stockholm i 1836 at den "Lapska allmogen kan i allmänhet anses mera hyfsad, och fyllerilasten mindre allmän här, än i andra lappmarksförsamlingar." mens at han retrospekt i Ens Ropandes Röst i Öknen beskriver sine sognebarn i Karesuando som "församlingen var genom krögare och fyllhundar, rentjuvar och begragare så djupt sjunken över öronen i fördärvet, så att fingerspetsarna knappt synes". Hvor den første kilden kan ha vært preget av et ønske om å skjønnmale overfor sin arbeidsgiver, kan den andre ha vært preget av ønske om å fremstille situasjonen før hans vekkelsesarbeide som verre enn tilfellet kanskje var. Sannheten ligger nok et sted innen dette spennet. Et vis på at dette preget hans religiøse tanker ser man i hans besvarelse av pastoraleksamen i 1843 som fikk tittelen Crapula Mundi (Verdens Rus) og som formmessig bestod av en rekke teser og et forsvar for hver av dem. De siste to tesene er bemerkelsesverdig nok skrevet på henholdsvis finsk og samisk og omhandler behovet for religiøs overbevisning for å overvinne alkoholens makt over menneskets sinn og sjel og, den som var skrevet på samisk, hvordan en same er et bedre kristent menneske i kraft av gjennom sin nærhet til naturen å inneha en sunnere sjel enn den svenske befolkning som gjennom den moderne sivilisasjonens goder var korrumpert og religiøst og kulturelt fordervet.

En rekke prøvelser i Lars Levis liv

Tiden i Karesuando byr også på en rekke personlige prøvelser for Lars Levi:

• I 1833 blir han selv alvorlig syk, men kommer seg. Sykdommen setter i gang dyp alvorlig grubling hos Lars Levi om det jordiske livet og veien til himmelen.
• I 1839 mister han sin nesten treårige sønn Levi på grunn av meslinger.
• I 1841 i august dør hans bror Petrus av en lungeblødning.
• I 1841 utpå høsten rammes Lars Levi selv av lungesykdom som varer helt til starten av 1842. Hans dødsangst og higen etter sin sjels frelse tiltar og preger ham i lang tid.

Visitasjonsreisen Härnösand - Karesuando 1843–1844

I 1842 blir Lars Levi utnevnt til prost av biskopen som et hedersbevis for sin tjeneste i kirkens virke. Uten å avlegge en pastoraleksamen kan han imidlertid ikke søke seg stilling som prost utenfor Lappmarken, noe som etter hvert virket forlokkende. Lars Levi må derfor reise til Härnösand for å avlegge sin pastoraleksamen, noe han gjør i 1843. Reisen hjem blir skjellsettende for ham.

På reisen hjem til Karesuando fra sin pastoraleksamen i Härnösand gjør Lars Levi en rekke besøk ved kirkesteder i de samiske områdene. Til sammen bruker han nesten tre måneder på reisen som fører ham gjennom:

• Avreise Härnösand 16. desember 1843
• Föllinge 25. desember 1843
• Åsele 1. - 2. januar 1844
• Vilhelmina 6. - 7. januar 1844
• Lycksele 11. - 13. januar 1844
• Stensele 21. januar 1844
• Sorsele 27. januar 1844
• Arvidsjaur 4. februar 1844
• Arjeplog 10. - 12. februar 1844
• Jokkmokk 19. - 20. februar 1844
• Gällivare 25. - 26. februar 1844
• Vittangi 3. mars 1844
• Ankomst Karesuando 6. mars 1844

Allerede i Åsele inntreffer det livsforandrende møtet med "Maria" og Lars Levi har i de etterfølgende måneder på reisen god tid til å reflektere og komme til sine nye innsikter.

Møtet med Maria

På sin reise tilbringer Lars Levi et par dager i Åsele helt i starten av januar 1844. Han deltar på forsamlinger i kirken, og det er i denne anledning at Maria, som egentlig heter Milla Andersson-Clementsdotter, kommer til ham med sine spørsmål. Maria, som Lars Levi selv omtaler henne, er fra Föllinge der hun har blitt påvirket av den brandellske vekkelsen knyttet til Pehr Brandell. Denne vekkelsen hører til norrlandsläseriet som på starten av 1800-tallet tok avstand fra det leserne mente var en utvannet forkynnelse i statskirken og kan i Norge sammenlignes med haugianismen. Disse vekkelsesbevegelsene og utviklingen av læstadianismen kan sees i sammenheng med den såvidt tidligere roparrörelsen i Sverige og denne igjen i sammenheng med den pietistiske bølgen i Europa på 1600- og 1700-tallet. Alle disse bevegelsene kan sees som en konsekvens av den samtidige utbredelsen av lesekyndighet i Europas befolkninger og den etterfølgende ukontrollerte og selvstendige lesingen av Bibelen og andre religiøse tekster.

Lars Levi skriver selv om dette møtet med Maria:

"Om vintern 1844 kom jag till Åsele Lappmark, i egenskap af visitator. Här träffade jag några Läsare, som voro af det mildare slaget; ibland dem var en Lappflicka vid namn Maria, som öppnade hela sitt hjerta för mig, sedan hon hört altartalet. Denna enfaldiga flicka hade erfarenheter i nådens ordning, som jag alldrig hade hört förut. Hon hade vandrat långa vägar, för att söka ljus i mörkret. Under sina vandringar hade hon slutligen kommit till Pastor Brandell i Nora, och när hon för honom öppnade sitt hjerta, så löste han tviflet: hon kom genom honom till den lefvande tron. Och tänkte jag: här är nu en Maria, som sitter vid Jesu fötter. Och nu först tänkte jag, nu ser jag vägen, som leder till lifvet, den har varit fördold till dess jag fick tala med Maria. Hennes enfaldiga berättelse om sina vandringar och erfarenheter gjorde så djupt intryck på mitt hjerta, att det ljusnade äfven för mig; jag fick denna afton, som jag tillbragte i sällskap med Maria, känna en försmak af himmelens glädje. Men Presterna i Åsele kände icke Marias hjerta, och Maria kände äfven, att de icke voro af detta fårahuset. Jag skall komma ihåg den fattiga Maria, så länge jag lefver; och hoppas, att jag träffar henne i en ljusare verld på andra sidan om grafven."

Nettopp erfaringer i nådens ordning skulle bli hovedtema i Lars Levi religionsfilosofiske hovedverk Dårhushjonet.

Vekkelsen starter

Etter å være kommet hjem til Karesuando fra sin visitasjonsreise endrer prekene til Lars Levi seg. Med hans egne ord blir de mer fargerike. Bruken av lignelser og relateren av bibeltekster til folks eget liv øker, og det samme gjør den strenge og direkte språkbruken når det gjelder fordømmelsen av den menneskelige synd. Så kraftig språkbruk at det etterhvert fører til klager fra sentralt hold.

Lars Levi preker i hovedsak på tornedalsfinsk, og fordi han ikke behersker språket flytende skriver han ned sine prekener i forkant. Ikke bare som stikkord, men som fullt utskrevne prekener. I kombinasjonen med et for Lappmarken spesielt unntak fra konventikelplakatet, som ellers forbød prekener uten prest til stede, kunne Lars Levis prekener spres langt ut over de oppmøtte i Karesuando. Unntaket tillot såkalt byabön, der en lekmann kunne lese høyt en ferdigskrevet preken for en forsamling. Lars Levi fikk her hjelp av logistikken til sitt ambulerende skolesystem, administrert av sin tørrlagte kateket Johan Raattamaa, og hans prekener spredde seg raskt både innenfor og utenfor Lappmarken. Juhani var annerledes i sin væremåte enn Lars Levi og som person var han trøstende og oppmuntrende overfor sognets innbyggere. Hans behov for å kunne tilby forsamlingenes medlemmer tilgivelse utviklet seg etter hvert til den for læstadianismen kjennetegnende løsenøkkelen, der én troende person kan gi en annen syndens forlatelse. Ordningen ble diskutert med og godkjent av Lars Levi Læstadius.

Prost i Pajala

Fra 1849 frem til sin død i 1861 tjenestegjorde han som prost i Pajala.

Læstadius preket hardt og sa i klare ordelag hva synd var. Dette ble ikke spesielt godt mottatt av øvrigheten, noe som førte til at biskopen bestemte at det fra og med 1853 skulle holdes to gudstjenester i Pajala: én for læstadianerne og én for andre. Dette blir regnet som begynnelsen for den læstadianske bevegelse.^{[trenger referanse]} Læstadianerne holdt seg til statskirken, men holdt sine egne gudstjenester.

Sentralt i Læstadius' forkynnelse står synd og tilgivelse, rett anger (for syndene) og nestekjærlighet. Gjennom å erkjenne sin syndige natur skal mennesket angre sine brudd mot Guds ord. Den angrende synder får syndsforlatelse ved å be om den fra en kristen hen har tiltro til. Dette kan være en predikant eller hvem som helst andre. Dette var en sentral tese hos Læstadius. På den tid var det ikke vanlig at andre enn prestene ga syndsforlatelse, og det vakte nok «åndelig harme» hos mang en prest.^{[trenger referanse]} Men Læstadius var ikke kjent for å følge normer og regler ukritisk.^{[trenger referanse]} For ham var det viktigere å preke rett forkynnelse.^{[trenger referanse]}

Forfatterskap

• Fragmenter i Lappska Mythologien, 1839–45
• Loca parallela plantarum
• Bibelhistorie på samisk, utgitt 1844
• Crapula mundi, «Verdens rus», pastoralavhandling på latin utgitt 1843
• Kirkkopostilla. «Kirkepostill» (prekensamling) utgitt etter Læstadius' død 1900
• Dårhushjonet, religionsfilosofisk verk utgitt etter Læstadius' død 1949
• Om fördelen med allmänna uppodlingar i Lappmarken, trykt 1824
• Ens Ropandes Röst i Öknen, tidsskrift utgitt av Læstadius 1852–1854

Litteratur

• Gustaf Dahlbäck, Den gamla och nya människan i Lars Levi Læstadius teologi, 1949
• Lilly Anne Østtveit Elgvin, Lars Levi Læstadius' spiritualitet, 2010.
• Olle Franzén, Naturalhistorikern Lars Levi Læstadius,1973
• Seppo Lohi, Sydämen kristillisyys Lars Levi Læstadius ja læstadiolainen herätyksen alkuvaiheet, 2000.
• Hannu Juntunen, Lars Levi Læstadiuksen käsitys kirkosta, 1982
• Kristina Nilsson, Den himmelske föräldern. En studie av kvinnans betydelse för Lars Levi Læstadius teologi och förkunnelse, 1988.
• Henning Thulin, Lars Levi Læstadius och hans förkunnelse, 1949
• Gunnar Wikmark, Lars Levi Læstadius’ väg till den nya födelsen, 1980
• Læstadianske prekensamlinger

Se også

• Læstadiusvalmue

Eksterne lenker

• (en) Lars Levi Læstadius – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Lars Levi Læstadius – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Lars Levi Læstadius og naturen (Artikkel av Lilly Anne Østtveit Elgvin).
• Læstadius' prekener på svensk, engelsk og finsk i tekst og lydfiler; laestadiustexter.se
• Lars Levi Laestadius (1800–1861); bahai.no
• Lars Levi Læstadius – en av Nordkalottens første botanikere Arkivert 9. mars 2019 hos Wayback Machine.; av Klaus Høyland, 1996
• Botanikeren Lars Levi Læstadius Arkivert 9. mars 2019 hos Wayback Machine.; Alfred Granmo, 2000