Hopp til innhald

Det armenske alfabetet

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Det armenske alfabetet er eit alfabet som er vorte brukt til å skriva armensk sidan 400-talet.

Inntil 1800-talet vart skriftsystemet som vert kalla gammalarmensk brukt for å skriva armensk, men seinare har det armenske alfabetet vore brukt til å skriva dei to moderne dialektane austarmensk og vestarmensk. Det armenske ordet for «alfabet» er այբուբեն aybuben (uttalt [ɑɪbubɛn]), og kjem av namnet på dei to første bokstavane i det armenske alfabetet: Ա այբ ayb og Բ բեն bein.

Bokstav Namn Uttale Translitterasjon Talverdi
Tradisjonelt Reformert Uttale Klassisk Austleg Vestleg Klassisk ISO 9985
Klassisk Austleg Vestleg
Ա ա այբ [aɪb] [aɪpʰ] [ɑ] a 1
Բ բ բեն [bɛn] [pʰɛn] [b] [pʰ] b 2
Գ գ գիմ [ɡim] [kʰim] [ɡ] [kʰ] g 3
Դ դ դա [dɑ] [tʰɑ] [d] [tʰ] d 4
Ե ե եչ [jɛtʃʰ] [ɛ], [jɛ] i innlyd e 5
Զ զ զա [zɑ] [z] z 6
Է է է [ɛː] [ɛ] [ɛː] [ɛ] ē ê 7
Ը ը ըթ [ətʰ] [ə] ə ë 8
Թ թ թօ թո [tʰo] [tʰ] t‘ 9
Ժ ժ ժէ ժե [ʒɛː] [ʒɛ] [ʒ] ž 10
Ի ի ինի [ini] [i] i 20
Լ լ լիւն լյուն [lʏn] [l] l 30
Խ խ խէ խե [χɛː] [χɛ] [χ] x 40
Ծ ծ ծա [tsɑ] [tsʼɑ] [dzɑ] [ts] [tsʼ] [dz] c ç 50
Կ կ կեն [kɛn] [kʼɛn] [gɛn] [k] [kʼ] [g] k 60
Հ հ հօ հո [ho] [h] h 70
Ձ ձ ձա [dzɑ] [tsʰɑ] [dz] [tsʰ] j 80
Ղ ղ ղատ [ɫɑt] [ʁɑtʼ] [ʁɑd] [ɫ] [ʁ] ł ġ 90
Ճ ճ ճէ ճե [tʃɛː] [tʃʼɛ] [ʤɛ] [tʃ] [tʃʼ] [ʤ] č č̣ 100
Մ մ մեն [mɛn] [m] m 200
Յ յ յի հի [ji] [hi] [j] [h]3, [j] y 300
Ն ն նու [nu] [n] n 400
Շ շ շա [ʃɑ] [ʃ] a 500
Ո ո ո [o] [vo] [o], [vo] i innlyd4 o 600
Չ չ չա [tʃʰɑ] [tʃʰ] č‘ č 700
Պ պ պէ պե [pɛː] [pʼɛ] [bɛ] [p] [pʼ] [b] p 800
Ջ ջ ջէ ջե [ʤɛː] [ʤɛ] [tʃʰɛ] [ʤ] [tʃʰ] ǰ 900
Ռ ռ ռա [rɑ] [ɾɑ] [r] [ɾ] ə 1000
Ս ս սէ սե [sɛː] [sɛ] [s] s 2000
Վ վ վեւ վեվ [vɛv] [v] v 3000
Տ տ տիւն տյուն [tʏn] [tʼʏn] [dʏn] [t] [tʼ] [d] t 4000
Ր ր րէ րե [ɹɛː] [ɹɛ] [ɾɛ] [ɹ]6 [ɾ] r 5000
Ց ց ցօ ցո [tsʰo] [tsʰ] c‘ 6000
Ւ ւ հիւն N/A7 [hʏn] [w] [v]8 w 7000
Փ փ փիւր փյուր [pʰʏɹ] [pʰʏɾ] [pʰ] p‘ 8000
Ք ք քէ քե [kʰɛː] [kʰɛ] [kʰ] k‘ 9000
Lagt til på 1200-talet
Օ օ օ [o] [o] ô ò N/A
Ֆ ֆ ֆէ ֆե [fɛː] [fɛ] [f] f N/A
Bokstav Tradisjonell Reformert Klassisk Austleg Vestleg Klassisk Austleg Vestleg Klassisk ISO 9985 Talverdi
Uttale
Namn Uttale Translitterasjon
  1. I starten av ord je //jɛ//, elles e /ɛ/.
  2. Berre i tradisjonell ortografi i byrjinga av ord eller ordstammer.
  3. I starten av ord vo /vo/, elles o /o/.
  4. Armensk-iranere (ei undergruppe av østarmenere) uttalar denne bokstaven som [ɹ], som i klassisk armensk.
  5. I den reviderte ortografien har denne bokstaven vorte erstatta av digrafen <ու>, som representerer [u].
  6. Representerer vanlegvis/v/, med enkelte unntak.

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy