I den romersk-katolske kirke ble legat tidligere brukt som betegnelse for pavens diplomatiske utsendinger med et spesielt politisk eller kirkelig oppdrag.

Det ble skjelnet mellom legati a latere (kardinaler) og de mindre betrodde legati missi. Det fantes også såkalte legati nati (eller electi, perpetui), vanligvis residerende prelater som representerte paven på sitt embetssted og innen sitt embetsområde. Ofte var tittelen knyttet til embetsinnehaveren, men etter hvert ble det mer vanlig at den fulgte embetet.

Sju av Nidaros' erkebisper bar tittelen legatus natus. Nå er legatene vesentlig erstattet av nuntier (se nuntius), og legater er ofte bare en tittel.