Antarktikas geologi
Den geologiske historien til Antarktis omfatter kontinentets utvikling gjennom proterozoikum, paleozoikum, mesozoikum og kenozoikum.
For over 170 millioner år siden var Antarktika en del av superkontinentet Gondwana. Med tiden ble Gondwana oppdelt, og dagens antarktiske kontinentet ble dannet for omtrent 35 millioner år siden.
Proterozoisk eon
redigerMawson kraton i Øst-Antarktis og Australia viser at det har vært tektonisk aktivitet fra arkeikum og gjennom mesoproterozoikum i Terre Adélie, George V Land og Miller Range i den sentrale delen av den Transantarktiske fjellkjede.[1]
Paleozoisk æra (540–250 mill. år siden)
rediger
I kambrium perioden hadde Gondwana mildt klima. Vest-Antarktika lå delvis på den nordlige halvkule, og det ble dannet sandstein, kalkstein og skifer. Øst-Antarktika lå ved ekvator, der havbunnsorganismer som virvelløse dyr og trilobitter krydde i de tropiske hav. Ved overgangen til devon perioden (416 mill. år siden) lå Gondwana i mer sørlige breddegrader og klimaet var kjøligere, selv om fossiler av landplanter er kjent fra denne tiden. sand og silt ble avsatt på det som i dag heter Ellsworth, Horlick og Pensacolafjellene. Istid begynte ved slutten av devon perioden (360 mill. år siden) da Gondwana la seg ved Sørpolen og klimaet ble kjøligere, selv om floraen vedvarte. I perm-perioden ble vegetasjonen dominert av bregne-lignende planter som Glossopteris, som vokste i sumper. Over tid dannet disse sumpene kull i Transantarktiske fjellkjede. Mot slutten av perm-perioden førte et stadig varmere klima til et tørt, varmt klima over store deler av Gondwana[2]. I tidlig Jura (ca. 183 millioner år siden) startet riftingen mellom Dronning Maud Land i Øst-Antarktis og Sørøst-Afrika [3][4]. Dette resulterte i utbrudd av store mengder basalt som dekket store deler av vestlige Dronning Maud Land.
Mesozoisk æra (250–65 mill. år siden)
rediger
Ved varmere klima smeltet polarisen og store deler av Gondwana ble ørken. I Øst-Antarktika ble frøplanter etablert, og det ble avsatt tykk sekvens av sand og leire. Antarktishalvøya begynte å ta form i jura perioden (206–146 mill. år siden), og det oppsto flere øyer. Ginkgo trær og cycad fantes rikelig i tillegg til reptiler som Lystrosaurus. I Vest-Antarctica dominerte nåletreskog gjennom krittperioden (146–65 mill. år siden), selv om Nothofagus begynte å ta over ved slutten av perioden. Ammonitter var vanlige i havområdene omkring Antarctica, og dinosaurer fantes også, skjønt bare to antarktiske dinosaurarter (Cryolophosaurus og Antarctopelta) er beskrevet. Det var i denne perioden at Gondwana begynte å sprekke opp.
Kenozoisk æra (65 mill. år siden og frem til i dag)
rediger
For omkring 45 millioner år siden løsrev Australias sørlige deler, dagens Tasmania, seg fra det som i dag er Antarktika. Havvann begynte strømme mellom de to kontinentene, hvilket forårsaket lavere temperatur og et tørrere klima. Større betydning for det globale klimaet hadde Sør-Amerikas separasjon fra Antarktika i oligocen. Da Drakestredet ble åpnet fantes det ikke lengre noe hinder som tvang det kalde vannet i Sørishavet nordover, der det tidligere blandet seg med det varme tropiske vannet. Isteden oppsto sørishavsstrømmen som forvandlet Antarktika til dagens kalde kontinent. En stor del av jordens ferskvann finnes bundet som is i Antarktis. Havtemperaturen sank nesten 10 grader, og det globale klimaet ble mye kaldere.
Vest-Antarktika ligner Andesfjellene i Sør-Amerika.[2] Antarktishalvøya ble dannet ved landhevning og metamorfose av havbunnssedimenter i sen paleozoicum og tidlig mesozoikum. Landhevningen var ledsaget av vulkansk aktivitet. Berggrunnen i Vest-Antarktika består av andesitt og rhyolitt som ble dannet i juratiden. Vulkansk materiale fra nyere geologisk tid finnes i Marie Byrd Land og Aleksanderøya. Ellsworth Mountains skiller seg ut fra resten av Vest-Antarktika siden stratigrafien ligner mer på østlige del av kontinentet.
West Antarctic Rift er en aktiv riftdal mellom Vest- og Øst-Antarktika. Vest-Antarktika beveger seg bort fra Øst-Antarktika.
Øst-Antarktika ble dannet i prekambrium, og enkelte bergarter ble dannet for mer enn 3 milliarder år siden. Transantarktiske fjellkjede består av sandstein, kalkstein og skifer som ble dannet i devontiden. Forkastninger finnes i Shackleton Range og Victoria Land.
Kull ble funnet ved Beardmorebreen av Frank Wild under Nimrod-ekspedisjonen. Kull finnes flere steder i Transantarktiske fjellkjede. Prince Charles Mountains inneholder jernmalm. Råolje og naturgass finnes i Rosshavet, og oljefelter ble funnet i 1973.
Utnyttelse av mineralressurser er forbudt av signaturlandene inntil 2048 ifølge Protokoll om miljøvern til Antarktistraktaten.
Referanser
rediger- ^ Fitzsimmons, I. C. W., «Proterozoix Basement Provinces of Southern and Southwestern Australia, and There Correlation with Antarctica», s. 93-130 i Masaru Yoshida, M., Windley, B.F. og Dasgupta, S. (red.), Proterozoic East Gondwana: Supercontinent Assembly and Breakup, Geological Society of London, Special Publication No. 206, 2003 ISBN 978-1862391253
- ^ a b Stonehouse, B. (ed.), red. (2002). Encyclopedia of Antarctica and the Southern Oceans. John Wiley & Sons. ISBN 0-471-98665-8.
- ^ Furnes, Harald; Luttinen, Arto V. (1. august 2000). «Flood Basalts of Vestfjella: Jurassic Magmatism Across an Archaean–Proterozoic Lithospheric Boundary in Dronning Maud Land, Antarctica». Journal of Petrology. 8 (engelsk). 41: 1271–1305. ISSN 0022-3530. doi:10.1093/petrology/41.8.1271. Besøkt 29. august 2019.
- ^ Svensen, Henrik; Corfu, Fernando; Polteau, Stéphane; Hammer, Øyvind; Planke, Sverre (1. april 2012). «Rapid magma emplacement in the Karoo Large Igneous Province». Earth and Planetary Science Letters. 325-326: 1–9. ISSN 0012-821X. doi:10.1016/j.epsl.2012.01.015. Besøkt 29. august 2019.