Carillon

Et klokkespill har minst to oktaver med klokker montert i stålramme.

Carillon er betegnelsen på et konsertklokkespill bestående av minst 23 støpte klokker. Musikeren som spiller på et carillon kalles en klokkenist.

Eldre kobberstikk av en klokkenist som spiller carillon

Klokkene i et carillon skal være stemt i kromatisk skala, det vil si med en halvtones mellomrom. Klokkene svinger ikke, men henger stabilt. Tradisjonelt spiller carillonisten med lillefingrene (knyttet neve) på et stokkklaviatur, med overføringer til innvendige kolver eller utvendige hammere som slår mot klokkene samtidig som man med føttene trår på et pedalklaviatur. De største klokkene veier opptil flere tonn hver. Et carillons størrelse måles ofte etter samlet vekt på klokkene. Carillon kan betraktes som verdens største instrument, med unntak av noen få pipeorgler med uvanlig mange registre.

Det finnes på verdensbasis rundt 600 carillon, hvorav omtrent 400 i Europa (hovedsakelig i Belgia, Nederland og Nord-Frankrike), 185 i USA, 11 i Canada, tre i Sør-Amerika, ett i Afrika og to i Australia.

I Norge finnes det 14 klokkespill, i Danmark finnes det 28, mens Finland ikke har noen.

De fleste klokkespillene finnes i Belgia og Nederland med 182, på tredjeplass i forhold til areal og befolkningstall kommer Danmark. Frankrike har 63, Tyskland om lag 45, mens Storbritannia har flere tusen vekselringende klokker i over 5000 kirker, men kun 19 klokkespill. Russland, Spania, Østerrike, Polen og Portugal har to klokkespill hver.

Tyska kyrkan (Stockholm)

Historie

Klokkespill over 5 oktaver med 64 klokker, Bianzhong fra Marquis Qi sin grav, 433 f.kr

Kinesiske bronseklokker. Den avflatede formen tillater to ulike toner på hver klokke. Formen kan muligens også benyttes som litermål (f.eks. en klokke som holder 1200 riskorn)

Klokke støpt av brødrene Hemony

De første klokkene i verden ble støpt i Asia. Det er funnet bronseklokker fra Shang-dynastiet, som varte fra 1520 f.Kr til 1030 f.Kr. Verdens eldste klokkespill er funnet i Kina, en Bianzhong fra ca 433 f.Kr. Unikt for disse er at deres avflatede form tillater at hver klokke kan slå to ulike toner.

Tidligste bruk av klokker i den kristne sfære kom etter ediktet fra Konstantin i Milan i 313 e.Kr. Noen av de eldste kristne klokkene er funnet i bysantinske kirker nær Damaskus. Klokkestøpingen kom til Europa på 400-tallet e.Kr. De første klokkene ble tatt i bruk i klostre, og klokkestøpingen ble utført av benediktinermunker, som kalte dette arbeidet for «la création du son de la feu» (fransk for «å skape lyd gjennom ild»; «ild» viser til selve støpeprosessen).

Klokkespill som spilles med hammere, selv om klokkene har innvendige knabler. Cantigas de Santa Maria, 13.årh

En munk som spiller på et klokkespill med syv klokker. Klokkene er merket (A, B), C, D, E F, G - fra Cantigas de Santa Maria, 13.årh.

Gravprosesjon til kong Edvard Bekjenneren, fra Bayeuxteppet To personer på bildet går med håndklokker.Bilde fra Bayeuxteppet som viser en prosesjon av menn som bærer en kiste mot en kirkebygning. Under sees fire håndklokker

I år 605 e.Kr. bestemte pave Sabinian at kirkebønner skulle markeres med klokkeslag i kirken. De katolske bønnetidene kaltes prim, ters, sext, non og vesper, samt matutin om natten. Denne inndelingen av døgnet (religiøs tid) var så nyttig for befolkningen at klostrenes klokker også regulerte arbeidstiden (i det engelske språket ble none til noon, med pause 'after noon'). Senere ble det utviklet timeslag og kvarterslag. I middelalderen ble det konstruert avanserte mekaniske drivverk til dagur, solur, måneur og astronomiske ur, nært forbundet med avspillingen av klokkens tidssignal. De tidligste eksemplene er fra 1100. Forløpere til klokkespill er dokumentert i Cantigas de Santa Maria under Alfonso den vise i det 13. århundre. Flere og større klokker ga mer harmoniske klokkeslag fra tårnene.

Første klokkespillsautomatikk

Når klokker skulle lyde hver time og ikke kun til bønnetidene hver tredje time, ble behovet for automatisering åpenbart. Klokken slo antall timer - "o'clock". Arbeidere og bønder ikke hadde egne ur, derfor måtte de varsles før de skulle telle timeslagene fra tårnet - dette som for-slag på mindre klokker før timeslaget. Med utviklingen utover det 14. og 15.århundre ble tårnurets timeslag etterfulgt av korte melodier med fragmenter av liturgiske melodier. De første urene var lite nøyaktige og tårnene anga ulik tid - til irritasjon for mange. Urverkene ble stadig forbedret. Melodier etter tidssignalet, ritornellene, ble utviklet i Nederland og rundt 1530 fantes avanserte mekaniske spilletromler i Amsterdam og andre velstående byer.

Sangklokker

Det ble lagt merke til at In olanda, ora cantat - i Holland 'synger tiden' (vol vrolijke klanken - full av munter klang) og skikken ble senere utbredt derfra. Kjente klokkestøpere på 14 - og 1500 tallet var familiene Weghavens og van den Ghein (et nær komplett carillon fra Pieter van den Ghein i 1531 står fortsatt i Monnickendam, utenfor Amsterdam). Overføringsteknologien til hamrene ble forbedret, antall klokker økte og ikke minst ble klokkeklangen forbedret. På 1600-tallet leverte Hemony konsertklokkespill med til da uovertruffen klang til de fleste større byene i Nederland.

Første spilleklaviatur

Kort tid etter de første automatiske spilletromler ble det utviklet spilleklaviaturer for klokkespill. Dem eldste spillebord som er kjent er fra 1510 og står i rådhuset i Oudenaarde, Nederland. Spillemekanismen på de første klokkespill fremstår som primitiv.

Første klokketårn der carillon ble spillt i 1510 var i dette rådhuset i Oudenaarde

Musikkutøvelse utenfor kirken var et symbol på økonomisk fremgang i senmiddelalder/renessanse og ble bestilt for å forskjønne byen. Slik ble carillon - i likhet med fremragende arkitektur og kunst - et tegn på status og overskudd som byer og tettsteder la stor ære i. Det var et prestisjeprosjekt å anskaffe de beste og største klokkene. En by burde ha minst to carillon og selv mindre kjøpsteder prydet seg med prakten av klokkespill.

Stokk-klaviatur: Console de carillon (clavier + pédalier)

Kunsten å stemme en klokke

En klokke slår ikke en tone, men en akkord, som beskrives som en molloktav. En ustemt klokke rett fra støperiet kalles jomfru-klokke (maidenbell), og ut 1500-tallet var det ikke mulig å stemme en klokke etter den var støpt. Mange tilfeldigheter i utforming og støpeprosess avgjorde hvor vellykket resultatet var. Klokkens profil er også viktig: en harmonisk klokke idag har høyde like bredde på munningen. Enkelte støperi leverer fortsatt ustemte klokker og jomfruklokker er fortsatt vanligst ved tyske klokkestøperier. Russiske klokker leveres som jomfruklokker. Den intense interessen for klokkespill i Holland i det 16. århundre førte til en søken etter perfeksjon i støpe- og stemmekunst for å finne den beste klokkeklangen til å spille toner. Fra rundt 1630 ble kunsten å stemme klokker oppdaget og utviklet, et gjennombrudd som ble bevart som en familiehemmelighet hos ett støperi i Nederland og ikke gjenoppdaget før nær 250 år senere. Ved hjelp av en blind musiker, van Eyck, ble toneleiet innen overtonerekken til hver klokke kartlagt ved å lytte til resonans til hver overtone. van Eyck demonstrerte at et vinglass resonnerte da han plystret inntil, og kunne påvise overtoner i glasset uten å berøre det. Stemmegaffel ble ikke utviklet før på 1700-tallet. Brødrene Francois og Pieter Hemony anstrengte seg innen metallurgi, klokkeutforming og tonestemming og oppdaget at en klokkes overtoner kunne avstemmes ved å gravere bort metall innvendig på dreiebenk fra ulike segmenter i klokken. Da var det ikke bare indre harmoni i klokken, men mulig å avstemme en serie klokker seg imellom. Ved deres mer vitenskapelige tilnærming oppnådde de renstemte klokker som var overlegne all tidligere produksjon og produserte fra midten av 1600-tallet over femti carillon. Første carillon fra Hemony ble levert i Zutphen i 1644 etter møysommelige studier av intonasjon. Kunsten å stemme klokker forble en firmahemmelighet og det gikk over 200 år etter Pieter Hemonys død i 1680 før klokkestemming var i nærheten av deres kunst - da på de britiske øyer. Fra slutten av 1800-tallet kunne John Taylors og Gillett and Johnson levere stemte klokker, og klokkestemming ble mer alminnelig kjent blant klokkestøpere fra ca 1920.

1875 kobberriss av brødrene Hemony med Jacob van Eyck

Lebuïnuskerk i Deventer har et klokketårn med eldste Hemonycarillon som fortsatt spiller. Det ble støpt i Zutphen i 1647.

Hver klokke stemmes etter 5 toner, som en mollakkord. Selve slagtonen lar seg ikke måle, et kompleks med lydbølger som interferer. Foruten Primtonen høres en liten ters, kvint og nominal (oktav over), ledsaget av en «hum» én oktav under i etterklangen. Denne ferdigheten og arbeid blant entusiaster som Jef Denyn i Mechelen førte til en ny oppblomstring av Carillon i Europa og USA. Klokkespill er stadig i utvikling og kan regnes som et pionerinstrument.

Etymologi

Campanologi Et brev på 500-tallet fra Karthago til biskopen i Nola i Campania syd for Napoli, Italia anbefaler å ta i bruk klokker i kirken. Klokkestøp i Campania gir oss ordet campana (italiensk for klokke, kan også brukes på engelsk for klokkeform) - Campanologi for læren om klokkeringing. Campana på latin fra campus:dyrket mark/åker (derav også champagne).

Signal Et annet ord for klokke på latin, Signum, gir oss ordet signal. Varsler ble signalisert med klokker. Små klokker (bjeller på norsk) ble kalt tintinnabulum.

Carillon Ordet carillon kommer opprinnelig av da fire klokker ble brukt, som i kvarterslagene fra klokketårnet Big Ben i Westminster, ( fr quadrillion). Med flere klokker ble det også mulig å avspille mer avanserte melodier i forbindelse med timeslagene.

Ritornell De store mekaniske sylindrene som drev melodiene når de dreier ga navnet ritornell som fortsatt benyttes om automatisk klokkespillsprogrammering.

Noon Klokkespill ved none ble avbrudd i arbeidsdagen og senere integrert i det engelske språk som noon og afternoon.

O'clock Idag brukes ordet klokke (latin clocca - bjelle) også om armbåndsur, mens tiden på engelsk benevnes o'clock, med henvisning til klokke.

På flamsk calles carillon beiaard. Tysk Glockenspiel brukes både om carillon og andre klokkespill. Klokkenist kalles også carilloneur eller beiardier.

Klokkespillsautomatikk

Mekaniske spilletromler er fortsatt i bruk i enkelte tårn, her i Niekerk. De eldste er 4-500 år gamle.

Salzburg carillon spilletrommel. Denne har 7940 hull som kan brukes til å programmere musikken.

Mekaniske spilletromler tilknyttet urverk som slår tiden hører til blant de eldste former for automatikk vi kjenner til. Tromlene kan være opptil et par meter i diameter, og i Nederland finnes flere som fortsatt er i bruk fra 1600-tallet. De fem største kirkene i Amsterdam har alle fungerende mekaniske spilletromler, de eldste snart 500 år gamle. Alle vedlikeholdes fortsatt og melodier skiftes årlig. Det kan ta 2-3 mann et par dager å kode 3-4 minutter musikk, der en leser og finner neste noteverdi ned til 12-del eller 16-dels takt, en monterer staver på utsiden og en står inni trommelen og fester den. Programmeringen av spilletrommelen med beveglige pinner blir et av de første eksemplene på dataprogrammering.

På grunn av vekten på hamrene er det begrensning på repetisjonsevnen og enkelte klokkespill er utstyrt med to hammere for dobbeltslag. Mekanikken ble opprinnelig drevet av tunge lodd som heises opp etter avspilling. Vedlikehold og utskiftning av melodier avtok utover det 18. og 19.århundret etter kriger og manglende utvikling av klokkestøperfaget inntil begynnelsen på 1900-tallet der en ny interesse bredte seg for carillon og spredte seg til USA. Senere har det vært utviklet båndspilleverk (som ligner på hullkort system), mens moderne klokkespill leveres med digital styring i form av elektriske signaler eller midifiler, med leverandører som Clock-O-Matic, Tempora, Angelus, Chronoquartz og Horomat. Overføringene til klokkene kan være elektro-pneumatisk eller magnethammere.

Konsertinstrument

Kort tid etter at de første carillon-ene ble utformet, kom spillebordet for manuell avspilling. Dette skjer oftest i form avhelt separate overføringer fra spilleautomatikken, der automatisk avspilling kan være utvendige hammere mot klokkene og konsertering foregår ved et sinnrikt system av trådoverføringer til innvendige knabler som trekkes horisontalt mot slagringen. Det er ikke tilfeldig at de byene i Nederland som utviklet disse trådoverføringene, også hadde en rik vev- og tekstilindustri. Disse vedlikeholdes som nærmest to separate instrument i ett klokkespill (og kan med fordel ha hvert sitt sett med klokker, ett for automatikk og ett for konsertering).

Stokklaviatur betjenes med pedal og med lillefinger (i knyttet neve) og ligner middelalderens stokklaviatur for orgel, men med en helt separat utvikling og forskjellig spilleteknikk fra orgel. Mens orgelpedaler spilles med sko/såle og benytter både tå og hel nås klokkespillspedal kun med tå med dynamisk anslag der enkelte foretrekker å spille med ballettsko. Pedalverket er en og en halv oktav og felles med stokklaviaturets nederste del. Større klokker gir større dynamikk i lyd - klokkenisten kan spille knapt hørbart eller svært kraftig. Carillon har en dynamikk som kan sammenlignes med pianoforte og eldre eller større klokkespill kan være fysisk krevende å betjene. Anslaget er staccato for at klokken skal kunne vibrere (klang). Hamrene har fjær slik at de løftes bort fra klokken etter anslag.

Typisk register for et 48 klokkers instrument. Hvert instrument er transponert slik at største klokke oppgis som C

Hvert carillon har ulik toneomfang avhengig av hvor mye metall og klokker en har råd til. Konvensjonen er at nederste tone= største klokke alltid spilles som C fra noter og spillebord. Slik sett er alle klokkespill transponert til ulike toneleier som en må ta hensyn til ved avspilling, en skiftende transposisjon som det må tas hensyn til når musikk spilles fra ulike tårninstrumenter.

Carillon er et utendørs instrument, ofte i klokketårn 30 meter eller mer over bakken (det finnes også mobile klokkespill). En god lyttevinkel er 45 grader fra klokkeopphenget, men foruten annen støy utenfor må det tas hensyn til hvordan lydbølgene treffer rom, flater og arkitektur. Klokkenisten sitter i et lydisolert cabinet i eller umiddelbart under instrumentet. Klokkene står i en lanterne med luker. Vegger og tak er med på å forme lyden - direkte (ubrutt til tilhørere) og indirekte. De fleste instrumentene er ikke synlig utenfra for å beskytte klokkene fra vær og fugler - men også fordi indirekte lyd gir bedre helhetlig klang: en lanterne med 15-25 % åpningsspalter sprer lydbølgene mest behagelig for tilhørere nedenfor, Blant instrumentets særtrekk er at lydvolumet fra større klokker høres bedre enn mindre, slik at melodiføringer fremheves i nedre register. En klokke som er en oktav lavere veier åtte ganger mer. Ved flere enn 4 oktaver vil kontrasten mellom nederste og øverste register være vanskelig å balansere.

Carillon utviklet seg også til et mer uavhengig konsertinstrument - i parker eller byer, men uavhengig av tårnklokker eller kirker. Etter første verdenskrig ble verden utenfor Europa mer oppmerksom på konsertklokkespill, og det ble bestilt flere carillon i Nord-Amerika, Japan og Korea.

Fredsklokker

Flere land som mistet mange soldater i de flamske områdene i krig har også bygget carillon i tilknytning til minnelunder - USA og Canada har tre hver, Australia 2, Sør-Afrika ett (Cape Town 1922) og New Zealand ett (wellington 1925).

Verdens kulturarv

Carillon ble oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv i 2014 (Belgia) og 2015 (Nederland).

Transportable carillon

I perioden 1933–1938 fant den engelske klokkespilleren Nora Johnston opp transportable klokkespill. Slike klokkespill, eller «mobile carillon-er», kan monteres på hengere, vogner eller lastebilplan, og trekkes eller monteres til fremførelser og konserter på ulike torg og scener.

Det finnes på 2000-tallet noen få mobile carillon i Europa:

• Et norsk mobilt klokkespill produsert av Olsen Nauen Klokkestøperi; dette klokkespillet ble imidlertid demontert ca 2008, og klokkene derfra ble solgt.
• Det omreisende klokkespill i Løgumkloster i Danmark
• Carillon ambulant de Douai (Nord), produsert av støperiet Paccard: med sine 48 klokker og vekt på 2860 kg er dette verdens største transportable klokkespill. Det var også det første transportable klokkespillet i Frankrike, og det ble innviet i 1981.
• Das Mobile Perner-Carillon i Tyskland: 49 klokker, 2197 kg
• I Nederland - i privat eie Boudewijn Zwart, Frank Steijns og i Flanderen har Koen van Assche et "bronsepiano"

Håndklokker er utbredt særlig på de britiske øyer. Flere spillere deler på å slå hver sin tone og legge tilbake klokken mens de spiller

Håndklokker

Å spille på sett med håndklokker er mest utbredt i Storbritannia, der betegnelsen er handringing. Det finnes over 1 100 registrerte spillesett i Storbritannia, og Handringers Guild of Great Britain har 11 000 medlemmer. Til sammenligning finnes det ett sett håndklokker i Danmark og to i Norge.

Danmark-Norges første klokkespill

Danmark

Første klokkespill i Norden var et lite sett på 16 klokker i Fredriksborg slott, som kong Christian IV av Danmark og Norge fikk oppført i 1619. Prisen på dette klokkespillet var 1000 daler, og det «kunde slaae eet Hundred underskeldige psalmer»: Første beskrivelse av denne finnes ikke før 1832, der det opplyses at «Sangværket er indrettet til hver time at spille et vers av en Psalme. Samme bestaar av 16 smaae Klokker med tretten støpte Messingvaltser, hvorav een senere er nedblæst i slotssøen» Dvs at det har vært 6-7 melodier på hver valse, som sikkert kunne forskyves i lengderetningen og som kunne skiftes ut. Det var tre ulike solur som klokkestilleren kunne stille tårnuret etter. Pendel ble først innført av Heygens i 1656. Christian IV var ikke så fornøyd med klokkestilleren «Efterdi den Klockestiller her på Fredriksborg udi sin bestilling er ganske uflittig.» «Det skal befales Fogeden her sammesteds at han i min Fraværelse skal give akt på hannem, og hannem for hver gang han ikke forvalter sin Bestilling ret, sættes i den spanske tønne på en halv dags tid» Klokkespillet på Fredensborg slott gikk tapt i slottsbrannen i 1859.

Klokketårnet i Vor Frelsers kirke, København

I 1647 fikk hovedstaden København sitt første klokkespill. St Nikolaikirken stod uten tårn etter en storm i 1628, så klokkespillet med 25 klokker ble anbragt i Heiliggeist kirkes tårn. Ifølge samtidige kilder var det karakteristiske for dette klokkespillet at «det af sig selv spillede hver hele og halve time et vers av en Psalme, og det så tydeligt at enhver straks kunde høre og genkende hvilken Psalme det er». Det var levert av en kanonstøper i Kampen, og en organist ved navn Breitendich bemerket i 1735 at klokkene var for små og få, og at «intet derpå med nogen grace kunne fremføres.» Det strøk med i bybranneni København den 20. oktober 1728. Ifølge myten raste klokkespillet sammen mens det spilte salmen «Vreden din afvend.»

Nikolaikirkens tårn var i mellomtiden blitt gjenoppbygget, og organist Breitendich søkte kongen i 1735 om å få oppføre klokkespill for egen regning. Han hadde regnet ut at han kunne skaffe seg en betydelig biinntekt ved å ta betalt for å spille klokkespill ved begravelsesprosesjoner gjennom byen. Det gikk prestisje i å ha lang sørgemusikk. Klokkespillet skulle ha 35 klokker, ifølge søknaden til kongen, og Breitendich skulle ha enerett i 30 år, deretter skulle klokkespillet tilfalle kirken. Søknaden ble innvilget mot at Breitendich spilte en time daglig «til Publio fornøielse». Klokkespillet ble levert av Derck og stod klart i 1737. Imidlertid flyttet kongen til Christiansborg slott, der kirketårnet var nærmeste nabo til kongens soveværelse. Han fikk nok av klokkespillets kraftige lyd, og beordret at klokkespillet kun skulle spilles etter messe på søndag og på onsdager. Dermed falt inntekten til Breitendich bort, og han klaget over at han «kun har opvartet 27 Liig, mens 35 har gået min Næse forbi.» Det ble tatt opp i råd, og siden det ikke var aktuelt å flytte kongen, ble det besluttet å flytte klokkespillet til Vor Frue kirke, som lå litt lengre unna kongens gemakker. Spiret på 127,5 meter var Nord-Europas høyeste bygning. Sangverket ga inntekter til Vor Frue kirke; det ble også innkrevet penger om man ikke ønsket klokkespill, etter en særskilt ordning. Dette fortsatte frem til 1875, mange år etter spillet hadde gått til grunne. Ludvig Holberg hadde flyttet til Vor Frue kirkes nabolag i 1740, og skrev i irritasjon «Forgangen torsdag blev begraven en mand, om hvis salighed almuen her i nabolaget ingen tvivl bær efterdi Sangklokkerne ginge for ham i fulde fire timer fra 2-6 slet.»

Under beleiringen av København i Napoleonskrigene stilte britene ultimatum om å overgi flåten. De fryktet at franskmennene skulle disponere de danske skipene. Under bombardementet som varte fra 2. til 5. september 1807, skjøt britiske krigsskip mot byen til danskene kapitulerte. Byens stolthet, Vor Frues kirkes tårn, ruvet over byen. På bombardementets tredje kveld traff en rakett tårnet i 110 meters høyde, og tårnet tok fyr. Mens tømmer fra spirkonstruksjonen ramlet nedover tårnet, begynte klokkespillet å spille «en Liigsalme», som kunne høres igjen og igjen «gennem larm og tummel». Dermed ble Nordens største klokkespill ødelagt. Det var gitt ordre om å prøve den nye brannraketten Congrevegranaten. Tapet av klokkespillet i Vor Frue kirke inspirerte Grundtvig til å skrive sin store salmecyklus. Klokkespill kalles «sangværk» på danske, og Grundtvigs salmesyklus ble utgitt i to deler under tittelen «sangværk til den danske kirke». Første del av syklusen ble utgitt i 1837, og den andre i 1870. Derfor spiller fortsatt ingen klokketårn i Danmark eller Norge disse tonene.

Spiret i Vor Frues kirke brant under engelskmennenes bombardementet 5. september 1807 og ødela det første klokkespillet. Derfor spilles fortsatt ikke Westminster chimes fra Norske og Danske klokketårn

Da Christian IVs klokkespill gikk tapt i 1859, stod Danmark-(og Norge) uten klokkespill. Carlsberg-bryggerienes mesen I.C.Jacobsen tilbød seg å gjøre noe med dette, og i 1893 ble det bestilt 27 klokker fra Belgia. Disse klokkene ble støpt i to omganger, og som professor Gade elskverdig formulerte «at de ikke ganske stemte». Det har siden vært gjentatte forsøk på å avstemme, og å skifte ut falske klokker. Siste gjennomgang på Fredriksborg slott var i 2005. Neste klokkespill var til Rådhuset i 1900.

Norge

Det et nå 14 carillon i Norge, og flere mindre klokkespill. Norges første klokkespill ble installert i Stavanger domkirke i 1922. Oslo domkirke fikk i 1923 en testamentarisk gave slik at det kunne monteres et klokkespill også i hovedstadens domkirke. Den gaven ble aldri realisert og en ny testamentarisk gave ble gitt i 2002. Oslo rådhus ble bygget med klokkespill som ble byttet ut i 2000.

Westminster chimes

Kvarter forslag

Den mest kjente melodien til klokkeslagene er kanskje fra tårnet som på folkemunne kalles Big Ben. De fire tonene er fra «I know, that my Redeemer liveth» fra Händels Messias, og spilles i følgende rekkefølge:

• a) G♯₄, F♯₄, E₄, B₃
• b) E₄, G♯₄, F♯₄, B₃
• c) E₄, F♯₄, G♯₄, E₄
• d) G♯₄, E₄, F♯₄, B₃
• e) B₃, F♯₄, G♯₄, E₄

Første kvarterslag er a, andre kvarterslag er b og c, tredje kvarterslag er d, e og a og rett før timeslagene spilles sekvensen b,c,d og e. Dermed spilles alle fem to ganger hver time.

Første kvarter:
Andre kvarter (halv):
Tredje kvarter:
Timeslag (Eksempelvis 3):

Om de fire tonene nummereres 1,2,3,4 blir a;1234 b3124 c3213 d1324 og e4213: dette ligner permutasjoner av fire klokker fra tradisjonen med vekselringende klokker.

Kjente carillon

Klokkenist Brian Swager fra California ved spillebord i Perpignan, Frankrike

Maskineriet for å spille ritorneller, inni Klokketårnet, Ghent, Belgia

München

Klokkespillet i Rombouts tårnet i Mechelen i Belgia regnes som det moderne klokkespillets vugge. Jef Denyn skapte nær egenhendig interessen ved sine mesterlige serier kveldskonserter (mandagskonserter har pågått uavbrutt siden 1892), og opprettet i 1922 den første skolen for å utdanne klokkenister. Romboutskatedralen har i dag to klokkespill - ett for automatikk og ett for konsertering. Det russiske ordet for Carillon er Malinovi Zvon (lit. "Mechelen klokker") - en honnør til hvor sentralt Mechelen står i denne verdenshistorien.

Nordens tyngste carillon er i vestre tårn i Oslo rådhus, som er 63 meter høyt. Det ble bygget til Oslo bys 1000 års jubileum i år 2000. Det har 49 klokker fra A⁰ , vekt 19 990 kg støpt 1999 av Olsen Nauen.

Europas største carillon befinner seg i Stadt Halle, i et 84 meter høyt tårn bygget i 1418. Selve klokkespillet er fra 1994.

Verdens tyngste carillon befinner seg i Riverside church i New York, og er et 74-klokkers instrument gitt av John D. Rockefeller. Det inneholder også den største stemte klokken i verden, en bourdon C på 20 tonn i USAs høyeste kirketårn.

Munttoren - Amsterdam med Carillon støpt av Pieter Hemony 1668

Verdens høyeste klokketårn med carillon er det 125 meter høye Banobras carillon i Mexico by.

I klosteret Mafra i Portugal er det et carillon på 120 klokker, som er verdens største.

Flere originale Hemony-instrumenter er bevart i deler eller komplett i Nederland

Stokklaviatur, Groote Kerk, Dordrecht

Kjente henvisninger til carillon

• Klokkespillet i Westerkerk i Amsterdam er omtalt i Anne Franks dagbok.
• Klokkespillet i den belgiske byen Brugge figurerer i en opera av Albert Grisar som bærer tittelen Carilloneur de Bruges.
• Klokkespillet i Bergues er med i den franske filmkomedien Velkommen til Cht'iene, som hadde premiere i 2008
• Jo Nesbø viser til flere ritorneller som er spilt fra Oslo rådhus i Harry Hole-boken Krim, som ble utgitt i 2019
• Romanen The Nine Tailors av Dorothy L. Sayers omhandler engelsk vekselringing og er muligens eneste roman skrevet i kampanologi .

Klokkeniststudier

Utdanningen av klokkenister foregår ved privattimer, introduksjons- og grunnkurs. Eksamensstudier finnes flere steder i Europa samt i USA. Kurs avholdes også i Tourcoing i Frankrike. Det er manuelle og digitale øvelsesinstrument i tilknytning til større carillon til studie og innøving. Per 2019 finnes det ca 400 utdannede klokkenister i hele verden.

Per 2019 har kun to personer fra Norge gjennomført diplomstudier og solisteksamener (maître de Carillon) som klokkenist: Vegar Sandholt og Laura Marie Rueslåtten

I tillegg har Henning Andersen, Arnfinn Nedland, Terje de Groot, Asbjørn Myksvoll, og Brynjar Landmark tatt eksamener ved Den Skandinaviske Carillonskolen.

Kong Frederik IX klokkespill i Løgumkloster, sønderJylland

Utdanningsinstitusjoner

• Den Skandinaviske Carillonskolen (SCS), Den Danske Kirkemusikkskole Løgumkloster Danmark, Stiftet i 1979 av Petter Langberg
• Royal Carillon School Beiaardschool Mechelen, Belgia. Stiftet i 1922 av Jef Denyn, som fornyet interessen for faget. Det er verdens eldste og største Carillon skole.
• De nederlaandse, Utrecht Conservatorie, Amersfoort, Nederland. Stiftet i 1953 av Leen t'Hart
• Conservatoire Nationale de Tourcoing, Frankrike
• North American Carillon School, NACS, USA. Stiftet i 2012 (assosiert med Jef Denyn i Mechelen). Denne skolen tilbyr kurs ved universitetene i Berkeley, Santa Barbara, Ann Arbor, Florida, Missouri og Lamont School of Music.

Leverandører

I Europa spredte kunsten å støpe klokker seg fra Nola i Italia i det 5. århundre. Først var det munker og klostre som sørget for at kunnskapen om klokker og klokkestøping bredte om seg, som St Patrick i Irland, klosteret i Fulda i Tyskland og biskop Ansgar i Norden. Senere var det omreisende håndverkere som bragte klokkestøperfaget ut til stadig nye deler av kontinentet. Klokker ble ofte støpt på stedet der de skulle brukes fordi de var tumhr ph vanskelige å transportere, og klokkestøperne var omreisende håndverkere til langt ut på 1800-tallet. Under reisene fikk de også anledning til å inspisere eldre klokker tilvirket av andre håndverkere, og dermed kunne de videreutvikle sin egen kompetanse. Ettersom jern ruster, ble såkalt «klokkebronse» et foretrukket materiale. Fremveksten av militært artilleri på 1300-tallet ga flerbruk til klokkestøperne, som var de som mestret kunsten å smelte metall og fremstille bronselegeringer. Klokkestøpere ble til våpen- og kanonstøpere når det var krig. Ofte ble klokkebronse støpt om til kanoner og klokker ble tatt som krigsbytte eller inndratt av kongen.

Klokkekonfiskasjonene i Danmark-Norge.

Fredrik I krevde 1528-29 at sognekirkene skulle avlevere den største klokken, og hvis de hadde tre skulle den største og minste innleveres for deres metallverdi. 1180 klokker på 375 tonns malm ble sendt til Mester Fadders støberi i København for kanonstøping. Christian IV bestemte seg i 1601 for å gjenta successen og alle kirker fikk kongelig ordre om å levere inn alle klokker unntatt den største. Minst 416 klokker på tilsammen 100 tonn ble smeltet på Møntergården i København. Etter krigene ble det igjen lagt om til klokkestøperi og klokker ble erstattet i tårnene.

Klokkestøperi som har levert carillon:

• Olsen-Nauen Klokkestøperi, Tønsberg Norge 1844-
• Royal Eijsbouts, Asten, Nederland
  • Petit & Fritsen, Aarle Rixtel, Nederland 1660 - (fusjonerte med Eijsbouts i 2014). Nederlands eldste støperi, Sergeys var nesten 500 år da de stengte i 1980.
• John Taylors, Loughborough, Storbritannia (støpte St Pauls Cathedral sin største klokke på 19 tonn i 1891)
  • Gillett and Johnston 1844-1957. Støpte verdens største klokkespill - Laura Spelman, Riverside New York, i 1925
  • Whitechapel, London stiftet i 1570 var Englands eldste bedrift. Whitechapel stengte i 2017. Støpte verdens største stemte klokke, Olympic Bell, 33 tonn i 2012 nominativt B.
• Paccard, Sévier, Frankrike stiftet 1796
• Rudolf Perner, Passau, Tyskland
  • Rincker,
  • Mark,
  • Bachert 1770 -
  • Petit & Edelbrock,
• Ruetschi, Sveits 1367 -
• Grassmayr, Innsbruck Østerrike 1599 -
• Verdin, USA 1842 - (Benjamin Hanks grunnla første klokkestøperi i USA i 1786)
• Felczynski, Polen, 1808 - (Støpte verdens største svingende klokke i 2017, 55 tonn),
  • Kruczewski
• Tsitouras, Hellas

Det er ingen klokkestøperi igjen i Danmark

Musikkstykker inspirert av Carillon

John Taylors Bell foundry, Loughborough Storbritannia

Utenom egne musikkstykker for carillon, har Carillon inspirert ulike komponister gjennom tidene - fra orgel til orkestermusikk (se også Tsjaikovsky 1812-overtyren). Noen eksempler (i kronologisk rekkefølge)

• William Byrd : The Bells, Fitzwilliam Virginal Book LXIX.
• Louis Couperin : Carillon i manuscript Bauyn (v. 1640).
• Nicolas Lebègue : Les Cloches, Mal:3e Livre d'Orgue (1685).
• François Couperin : Le Carillon de Cithère, Mal:3e Livre de Clavecin (1722).
• Jean-François Dandrieu : Le Carillon, fra Mal:5e Suite du Mal:1er Livre de Clavecin (1724).
• Pierre Dandrieu : Carillon ou Cloches, i «Noels. O Filii, Chansons de Saint Jacques, Stabat Mater, et Carillons» (v. 1725).
• Michel Corrette : Carillon, Nouveau Livre de Noëls pour le clavecin ou l'orgue (1741).
• Pierre-Claude Foucquet : Le Carillon de Cithere, Second Livre de Pièces de clavecin (v. 1751).
• Christophe Moyreau : Les Cloches d'Orléans pour clavecin ou orgue, Pièces de Clavecin, œuvre V (1753).
• Claude Balbastre : Carillon des Morts pour orgue.
• Jean-Jacques Beauvarlet-Charpentier : Carillon des Morts dans Douze Noëls variés pour l'orgue, œuvre XIII (v. 1775).
• Charles-Valentin Alkan : Bombardo-Carillon for 4-hendig klaver, op. 47 (v.1860).
• Jacques Offenbach : Le carillon de ma Grand Mère, i opéretten La grande duchesse de Gerolstein (1867)
• Modeste Moussorgski : La Grande Porte de Kiev, finalen i Tableaux d'une exposition pour piano (1874).
• Jules Grison : Les Cloches (Sonneries lugubres rémoises) i 6 Préludes ou Versets du Magnificat pour la Fête de la Toussaint (1890).
• Léon Boëllmann : Carillon, no 5 av 12 Pièces pour grand orgue ou piano-pédalier (1891)
• Sergej Rachmaninov : Pâques, Mal:4e de la Suite pour deux pianos Mal:N°, op. 5 (1893).
• Adolphe Marty : Le Carillon de Saint-Paul d'Orléans i L'Orgue Triomphal (1898).
• Henri Mulet : Carillon-Sortie pour orgue (v. 1912)
• Sergej Rachmaninov : Les Cloches, op. 35, (d’après E. A. Poe) pour solistes, chœur et orchestre (1913).
• Louis Vierne : Carillon sur la sonnerie du Carillon de la chapelle du Château de Longpont, Vingt-Quatre Pièces en Style Libre, Op. 31, (1914)
• Émile Bourdon : Carillons, no 2 des Dix Pièces pour orgue (1921).
• Marcel Dupré : Les Cloches de Perros-Guirec, Suite Bretonne, Op. 21, no 3, pour orgue (1923).
• Louis Vierne : Carillon de Westminster, Pièces de Fantaisie pour orgue, Mal:3e, Op. 54 (1927)
• Louis Vierne : Les cloches de Hinckley, Pièces de Fantaisie pour orgue, Mal:4e, Op. 55 (1927)
• Leo Sowerby : Carillon for orgel (1934)
• Olivier Messiaen : Amen de la Création, première pièce des Visions de l'Amen pour 2 pianos (1943).
• Maurice Ohana: Carillons pour les heures du jour et de la nuit pour clavecin (1960)
• Charlemagne Palestine

Barneregler: "Oranges and lemons, the Bells of St Clemence"

Litteratur

• Klockspel-vad er det Georg Fors Mats Carlson, Brödera Karlsson, Bodafors 1996 ISBN 91-7718-016X
• A. Loosjes, ''De torenmuziek in de Nederlanden'', Amsterdam, Scheltema & Holkema, 1916
• André Lehr [1976]. Leerboek Arkivert 16. april 2021 hos Wayback Machine. der Campanologie, Nationaal Beiaardmuseum, Asten
• Campanology A Handbook for the carilloneur Leen t'Hart 1972 Univ of Mich Press 257s
• The Carillon Frank Percival Price Oxford University Press 1933
• Bells and Man Percival Price, Oxford University Press 1983
• Heleen B. van der Weel, Klokkenspel. Het carillon en zijn bespelers tot 1800, Uitgeverij Verloren, Hilversum, 2008, ISBN 9789087040611
• Luc Rombouts, Zingend Brons. Vijf eeuwen beiaardmuziek in de Lage Landen en de Nieuwe Wereld, uitg. Davidsfonds, Leuven, 2010, ISBN 9789058267207
• Singing Bronze: A History of Carillon Music Luc Rombouts 2014

• 
  Spilletommel i Brielle, bakside
• 
  Forside spilletrommel i Brielle, 16.årh

Eksterne lenker

• Scandinavian Carillon School, Den Skandinaviske Carillonskolen, Den danske kirkemusikkskole Løgumkloster Danmark, Stiftet 1979
• Beiaardschool Mechelen, Royal Carillon School, Belgia. Stiftet 1922 av Jef Denyn]
• beiaardschool Arkivert 12. november 2018 hos Wayback Machine., Utrecht Conservatorie, Amersfoort, Nederland. Stiftet 1953 av Leen t'Hart]
• World Carillon Federation
• Towerbells.org
• Carillon.no Arkivert 9. februar 2019 hos Wayback Machine.
• www.carillontorens.com
• http://www.klankatlas.eu/projecten/beiaarden/ Arkivert 25. februar 2014 hos Wayback Machine. Interaktivt kart over carillon i Belgia og Nederland